Handlingen i Pelléas og Mélisande

SYNOPSIS – PELLÉAS OG MÉLISANDE

Akt 1
Under en jakt går Golaud seg vill i skogen. Ved en kilde finner han den gråtende Mélisande. Hun er redd, sårbar og har også gått seg vill. Golaud forteller henne at han er prins og barnebarn til Arkel, den gamle kongen av Allemonde. Mørket faller på, og hun blir med ham.

Hjemme på slottet leser Geneviève høyt for Arkel. Det er et brev fra Golaud til den yngre halvbroren Pelléas. Hun er mor til begge, men fra to forskjellige ekteskap. Golaud forteller om den unge kvinnen han har truffet i skogen. Han vil komme hjem med henne og ber Pelléas gå i forbønn hos Arkel om aksept. Men Arkel har sendt Golaud på frierferd til en prinsesse, og nå kommer han hjem med en ukjent i stedet. Arkel vil la skjebnen råde og aksepterer, for Golaud kan ikke forbli ugift, etter at den første konen hans døde.

Geneviève viser Mélisande rundt i slottets park. Det er steder hvor man aldri ser solen. Man venner seg til det – hun har bodd der i nesten 40 år. De treffer på Pelléas, og Geneviève overlater ham til Mélisande.

Akt 2
Pelléas og Mélisande går til en kilde i parken som sies å være bunnløs. Hun leker med gifteringen fra Golaud, kaster den i været og mister den i vannet. Klokken slår tolv.

I samme øyeblikk faller Golaud av hesten under en ridetur i skogen.

Senere ligger Golaud skadet i sengen og Mélisande pleier ham. Hun tynges av noe, og da han oppdager at ringen ikke lenger sitter på fingeren hennes, svarer hun unnvikende. Til slutt lyver hun og sier at hun mistet ringen i en grotte nede ved sjøen.

Golaud kommanderer henne til å finne ringen sammen med Pelléas, selv om mørket faller på. Det er så dunkelt at de knapt ser åpningen. Når månen lyser opp går de inn for å gjøre seg kjent med grotten. Med skrekk ser de tre gamle fattige som sover der inne. Det er hungersnød i hele landet.

Akt 3
Under en stjerneklar himmel steller Mélisande håret sitt og synger. Pelléas kommer, ser på det lange, gylne håret hennes, kysser det og gjemmer seg i det. Midt i leken overrasker Golaud dem "Det er snart midnatt! Lek ikke slik i mørket! For noen barn!" knurrer han.

Golaud tar Pelléas med seg under slottet og viser ham det råtne vannet i cisternen.

Det er som en advarsel fra bror til halvbror. Vel ute i hagen forteller Golaud at Mélisande snart skal bli mor. Han ber Pelléas holde seg unna henne.

Golaud er sammen med sin lille sønn fra første ekteskap, Yniold, og spør ham ut om Mélisande. Drevet av sjalusi vil han vite hva Pelléas og Mélisande gjør sammen. Yniold svarer motvillig, og da Golaud løfter ham opp for å se inn gjennom vinduet hennes, blir han redd og vil skrike.

Akt 4
Pelléas har snakket med sin far som ligger syk i et rom. Faren har rådet ham til å komme seg vekk fra slottet. Pelléas tar det til seg, men innen han reiser av gårde, avtaler han å møte Mélisande ved kilden i parken samme kveld.

Den gamle Arkel smigrer Mélisande og vil kysse henne. I samme øyeblikk kommer Golaud for å hente sverdet sitt. Han ser at Mélisande er redd, men tvinger henne likevel ned i kne og river brutalt i håret hennes, frem og tilbake.

Kvelden faller på og Pelléas og Mélisande møtes i smug i parken. Endelig kan de bekjenne sin kjærlighet for hverandre. Han vil at de skal rømme sammen, men hun holder igjen. Frem fra mørket bykser Golaud og dreper Pelléas med sverdet. Mélisande flykter unna, og Golaud løper etter henne.

Akt 5
Mélisande har født et barn, en jente. Svak og dødssyk ligger hun i sengen. Arkel mener det er slutten for henne, mens Golaud bebreider seg selv. I et siste forsøk på å rettferdiggjøre sine handlinger, presser han Mélisande til å svare på om hun elsket Pelléas helt og fullt, ja, bent frem kjødelig. Livet til Mélisande ebber ut og hun svarer bare i brokker. Så er det over. Arkel viser Golaud bort og forlanger stillhet. Nå må barnet ta hennes plass.