Genierklært nobelprisvinner

Maurice Maeterlinck ble genierklært allerede da han debuterte i 1889. Raskt ble han en av samtidens viktigste forfattere.

Pelléas og Mélisande fra 1882 er det mest kjente teaterstykket han skrev. Ti år etter hadde operaen med tilnærmet identisk tekst urpremiere. Nesten ytterligere ti år går, og den belgiske dramatikeren får tildelt Nobelprisen i litteratur av Svenska Akademien. I forbindelse med tildelingen ble forfatterskapet hans beskrevet på følgende måte:

Maurice Maeterlinck har i sine verk vist det gåtefulle i tilværelsen – de skjulte kreftene som styrer menneskets skjebne. Han har gjort dette i en form som er vakker og enkel, og som hører til det edleste i moderne diktning.

Han søker ikke det storslåtte og prangende, men det stille og indre – det som beveger seg i sjelens dyp. Ordene hans er som en hvisken fra det ukjente, og i denne hviskingen hører vi noe av livets innerste hemmelighet.

I verk som Pelléas et Mélisande, Den blå fuglen (L’Oiseau bleu) og La Mort de Tintagiles har han gitt verden bilder av det ubevisste, der mennesket famler mellom lys og mørke, håp og fortvilelse.

Hans diktning viser at det finnes poesi også i stillheten, i det uforståelige, i den skjebnen vi ikke kan overvinne, men som vi kan ane med følelsene.

Hos Maeterlinck finner vi ikke de sterke utbruddene eller de klare konturene – alt er dempet og mildt, som i skumringen. Men ut av dette lyset trer det frem en merkelig harmoni, en tone av stillhetens musikk.

Derfor har Maeterlinck blitt den moderne litteraturens mystiker – en profetisk ånd som lar oss ane det eviges nærvær midt i det forgjengelige.