Manusforfatter Adam Price forteller om Flaggermusen

Da Flaggermusen hadde sin premiere i Wien i 1874 fikk publikum se velstående, rastløse karakterer i fasjonable miljøer. De hadde tjenere, gikk på ekstravagante fester, var evig utro mot partnerne sine og følte seg hevet over loven. Overfører vi dette til dagens Norge, er ikke karakterene våre langt unna de skruppelløse millionærene vi kjenner fra ulike TV-serier som Exit og Succession, eller filmer som Wall Street.

Vår Flaggermus er fortsatt en godt gjennomtenkt operettekomedie, men med handlingen lagt til vår egen tid har vi muligheten til å si noe politisk satirisk om den gjennomgripende grådigheten i den moderne verden, som ikke ville fremstå like tydelig hvis forestillingen fant sted i 1800-tallets Wien.

BERGEN 1 – OSLO 0

Handlingen i denne nye utgaven av Flaggermusen tar fatt i økonomisk kriminalitet, hvor også Bergen–Oslo rivaliseringen spiller en sentral rolle. Tematikken fra 1800-tallets Wien har funnet sin parallell i vår tid, men det er de samme typene som er på ferde. Adel og tjenere er vår tids nyrike, au pairer og personlige trenere. Alle har de et lemfeldig forhold til innsidehandel ... og alle bor selvsagt i Oslo.

Det er både et historisk, men også et svært samtidspolitisk forhold, vi her kan sette søkelyset på. Bergen er en by som henter en stor del av sin identitet fra fortidens storhet som Norges en gang viktigste handelsby. Oslo var oppkomlingen som plutselig vokste seg større og ble sentrum for politisk og økonomisk makt. Men bergenserne vil likevel insistere på at de i kraft av historien har en spesiell rett til en særstilling, noe som har vist seg utallige ganger når Bergen har følt seg urettferdig behandlet av Oslos overhøyhet - i både store og små saker. I prinsippet er ingenting for lite til at bergenseren kan føle seg berettiget til en svært følelsesmessig ladet reaksjon, noe historikeren Morten Hammerborg har dissekert med humoristisk presisjon i sin fine bok, Bergenseren (2020). Det er derfor en helt spesiell og spesielt tidsriktig, norsk politisk satire, som forestillingen valser over til Strauss' udødelige melodier.

KARAKTERDRAMAET

Med denne nye utgaven av Flaggermusen ønsker vi også å gå dypere inn i selve karakterdramaet. Forestillingen avsluttes tross alt med å bekrefte kjærligheten mellom Rosalinde og Gabriel og skylde alt på champagnen.

Men vi ønsker også å vise at det moderne, overprivilegerte og «grådige» livet karakterene lever har gjort dem forvirret. De har mistet peilingen i all sin overflod. De har blitt rastløse og mistroiske. Fakta er jo at Rosalinde og Gabriel elsker hverandre. De er bare redde for å vise det, for å miste ansikt – hvis den andre viser seg å være utro og dermed ikke like fokusert på ekteskapet.

Kanskje Falke med sin lille spøk, den som setter hele dramaet i sving, ønsker å bevise at suksess og rikdom må brukes til noe fornuftig. At du fortsatt må kjempe for kjærligheten, selv om du er blitt så rik at du ikke trenger å kjempe for noe annet i livet. Dermed har Falkes «hevn» blitt litt dypere i karakter enn i originalforestillingen. Falke ønsker faktisk også å demonstrere at de sanne verdiene er det vi mennesker skaper sammen i kjærlighet. Alt annet er bare staffasje.

Adam Price

VIDEO FRA NACHSPIEL I FOAJEEN
Hør Adam Price i samtale med operasjef Eivind Gullberg Jensen om Flaggermusen. Opptaket er fra 10. november 2023, i forbindelse med Nachspiel i Grieghallens foajé etter forestillingen Katja Kabanova: