Ropte i skogen og ble operasanger

Opera er noe Ausrine Stundyte fikk tidlig kjennskap til. Foreldrene hennes gikk jevnlig i operaen i Vilnius, og som barn ble Ausrine tatt med.

Om det var sangen eller pause-kakaoen som var mest populært for den unge Ausrine, kan ses i videoen her:

- Vi sang alt fra gregorianske hymner til moderne musikk. Jeg elsket det så mye at jeg ikke ville slutte å synge, smiler Ausrine.

MUSIKKEN SOM FALLER NATURLIG
I dag er hun mest familiær med den klassiske musikken fra romantikken og frem til i dag.

- Dette er musikk som faller meg helt naturlig. Eldre musikk, som komposisjoner av Mozart og mer bel canto, må jeg imidlertid øve og få veiledning på, før fremførelse.

I tillegg til at Ausrine naturlig nok har det slaviske repertoaret under huden, ble hun mye eksponert for italienske komponister som barn. I voksen alder har hun dessuten blitt nært knyttet til det tyske repertoaret. Favorittkomponistene nå er Giacomo Puccini (La bohème, Tosca, Madama Butterfly), Richard Strauss (Salome, Elektra), Richard Wagner (Den flygende hollender, Ringen), Sergej Prokofjev (Romeo og Julie, Peter og ulven), Dmitrij Sjostakovitsj og i tillegg Katja Kabanova av Leoš Janáček. Det er ingen overraskelse at det er verkene til disse komponistene hun arbeider mest med.
- Jeg føler meg nært knyttet til alle disse komponistene - rent musikalsk. De har skrevet dramatisk sterke stykker som er enkle å fremføre. Verkene er ekte, dypt dramatiske og intense, og som sanger trenger jeg bare å konsentrere meg om å finne den rette følelsen før jeg skal fremføre dem.

BLE TRUFFET I HJERTET
Musikk var en viktig del av Ausrine Stundytes barndom og ungdomstid. Likevel sluttet hun å gå i operaen i tenårene. Så da hun skulle velge utdanning ble hennes mor overrasket over at hun ønsket å bli operasanger. Moren påpekte at Ausrine egentlig ikke kjente til opera lenger. Det var jo årevis siden sist hun hadde vært i operaen.

- Min mor hadde rett, og før jeg bestemte meg, begynte jeg å gå i operaen. Der ble jeg rett og slett bergtatt. Opplevelsen gikk rett i hjertet – og det uten at jeg hadde noen spesiell kunnskap om opera. Derfor mener jeg det er feil hvis noen tror de ikke kan gå i operaen fordi de ikke har nok kunnskap om hva de skal oppleve. God kunst treffer rett i hjertet. Det er ikke intellektuelt. Enten liker du det, eller så liker du det ikke.

ROPTE I SKOGEN
Samtidig hadde Ausrine gjort mye i ungdomsårene for å kunne synge på et høyt nivå.

- Ganske tidlig fikk jeg lyst til å synge solo-partier. Problemet var at det var kun sopraner som fikk lov til å synge solo. Jeg hadde en alt-stemme.

Ausrine klekket imidlertid ut en helt egen kur for å kunne endre stemmen til å bli sopran.

I sommerferiene tilbragte hun uker hos sin bestemor i en liten landsby der det knapt bodde andre mennesker. Hver kveld syklet hun inn i skogen hvor hun visste at ingen ville høre henne. Der ropte hun så høyt hun kunne med håp om at det skulle endre stemmen. Og etter en sommer sa lederne i koret til henne at hun ikke var en alt lenger, men en sopran.

- Sannsynligvis hadde ikke dette noe med skrikingen å gjøre, snarere med puberteten, men jeg liker likevel å tenke at det hadde sin virkning, smiler hun.

SOSIALARBEIDER OG OPERASANGER
Hennes mor overtalte henne til å studere til et vanlig yrke i tillegg til klassisk sang.

- Jeg ønsket å studere psykologi, men var ikke god nok i matte. Derfor startet jeg på et studie innen sosialarbeid, der fagfeltet psykologi hadde en stor plass. Det var interessant, men jeg hadde blitt en håpløs sosialarbeider. Da jeg var på utplassering hos en barnevernsinstitusjon ønsket jeg å adoptere alle barna der, og gråt meg i seng hver kveld, sier hun og legger til at hun er full av beundring for dem som jobber innenfor disse typer yrker.

Fra hun som 24-åring fikk plass på musikkakademiet i Leipzig, flyttet hun til Tyskland og konsentrerte seg kun om sang. Dette valget angrer hun ikke på.

- Jeg elsker å fremføre opera og jeg elsker å spille skuespill – dramatiske, teatrale operaforestillinger.

FANTASTISK OG VAKKER
- Katja Kabanova er en helt fantastisk og vakker opera. Alle replikkene har sin betydning i den dramatiske helheten og vevd inn i musikken. Dette stykket er rett og slett helt unikt, og jeg ser veldig frem til spille Katja igjen, forteller Ausrine, og legger til at for publikum er det enkelt å følge handlingen i denne korte operaen.

Om temaet i stykket, som inkluderer en historie om forbudt kjærlighet, er aktuelt eller ikke er Ausrine mindre opptatt av.

- Det viktige er at det er en veldig ekte historie. Dessuten liker mennesker av i dag å se historiske dramaer og følge livet til våre forfedre, slik som Ringenes herre og Anna Karenina.

GLEDER SEG
- Jeg har alltid ønsket å dra til Norge, fortalte operastjernen Ausrine Stundyte da vi møtte henne i München tidligere i år. I tillegg gleder hun seg til komme til Bergen Nasjonale Opera.
-Jeg liker engasjementet til de som jobber på mindre operahus. De store er ofte mer som fabrikker. Dessuten spiller ikke størrelse noen rolle. Det viktigste er at det er et godt team, med inspirerende ideer.