Rusalka i nyttårstalene

Vannymfen Rusalka gir avkall på sin udødelighet for å søke kjærligheten med prinsen i historien. Begge er forelsket, men på tross av dette føler Rusalka seg ikke som en del av fellesskapet – et tema som er så viktig at både kong Harald og statsminister Jonas Gahr Støre gjorde det til et av hovedtemaene i sine nyttårstaler.

Kong Harald uttalte:
«Det er en tid for å se hverandre nå. Tenk om vi alle hver dag kunne spørre et menneske som kommer i vår vei: Hva kan jeg gjøre for deg? Tenk hva det kunne føre til av gode opplevelser og øyeblikk! Det koster ingenting, bare litt hverdagsmot og ekstra omtanke. Kanskje dette spørsmålet kunne være en lykt vi bærer med oss gjennom det nye året for å gi hverandre litt lys på mørke kvelder? I lengden er det rett og slett til beste for oss alle at alle har det best mulig.»

Hvorfor dytte når du kan klemme?
Også statsminister Jonas Gahr Støre snakket varmt om betydningen av fellesskap og mangfold:

«Norge skaper du og jeg, gjennom små og store valg, hver eneste dag. Ikke hver for oss. Men sammen...Og når vi løfter blikket bort fra de ofte brutale kommentarfeltene i sosiale medier, og møter hverandre ansikt til ansikt som de vi er i alt vårt mangfold.»

«11 år gamle Embla fra Bergen holdt barnas nyttårstale i går. Hun besøkte meg på kontoret for noen uker siden og ga råd til min nyttårstale. Jeg vil sitere henne, for hun sa det så godt: – Hvorfor dytte når du kan klemme? Hvorfor banne når du kan gi ros? Hvorfor hate når du kan elske?».

«Det er summen av våre handlinger og holdninger som former hvem vi er som fellesskap. Selv om vi er forskjellige. Er unge og gamle. Kommer fra by og land. Har ulik tro. Stemmer på forskjellige politiske partier. Og opplever krevende tider på ulikt vis. Sammen kan vi velge samhold om alt vi har felles fremfor frykt for det som er forskjellig.»

Et bilde på usynliggjøringen
Den kjente regigruppen La Fura dels Baus med regissør Àlex Ólle i spissen setter fokus på nettopp denne tematikken i forestillingen som vises i mars i Grieghallen.

– Da vi gikk igjennom handlingen i Rusalka gikk det opp for oss at Rusalka og hennes familie kan være et bilde på usynliggjøringen i samfunnet vårt som andre grupper lider under, enten det er hudfarge, kjønn eller andre ulikheter, forteller regissør Àlex Ólle og legger til: – Det er så mange mennesker som på grunn av at de er annerledes blir usynliggjort eller ignorert i samfunnet, og vi ønsker å fremheve dette som et viktig poeng i denne fortellingen.

Forestillingens visuelle elementer, som scenografi og kostyme, tar også opp i seg denne tematikken, gjennom at selve scenerommet illustrerer sjelen til Rusalka mens kostymedesignet er knyttet til grupper i samfunnet som er usynliggjorte. I sentrum av dette finner vi kjærlighetshistorien i en av verdens vakreste operaforestillinger.

Foto er en faksimile fra NRK