Hør Eivinds frieri!

Eivind Gullberg Jensen er sikker i sin sak når han denne gangen velger å fri – ikke bare til én, men til mange. Og det var en kvinne som overtalte ham til å gjøre det.

- Jeg ønsket å få til et samarbeid mellom Bergen Nasjonale Opera og den etterspurte, prisvinnende regissøren Barbora Horáková Joly. Da hun foreslo operaen Katja Kabanova tenkte jeg bare et stort JA!

OPERA SOM TEATER
Hovedkarakteren, Katja, har som en sterk kvinne i et samfunn på 1800-tallet klare paralleller til flere av Henrik Ibsens kjente kvinneskikkelser. Som Nora og Hedda Gabler.

- Operaen Katja Kabanova er dermed et frieri til både teaterpublikummet og musikkpublikummet i Bergen, forteller operasjef Eivind Gullberg Jensen.

UKJENT MESTERVERK
Tsjekkiske Leoš Janáček fikk sitt gjennombrudd som komponist sent i livet. Og kanskje er han ukjent for mange nordmenn den dag i dag. Selv var Eivind Gullberg Jensen ganske ung da han som dirigentstudent oppdaget denne egenrådige komponisten, som for tiden bare vokser i popularitet. Og blant mesterverkene står altså operaen som spilles i Grieghallen i starten av november.

- Det er sjeldent man ser et verk hvor historie og musikk sammenføyes så bra. Dette er opera på sitt mest sublime.

Wolfgang Plagge og Eivind Gullberg Jensen

SAMTALE PÅ TROLLHAUGEN
Den kjente pianisten, komponisten og programlederen (og for lenge siden; vidunderbarnet) Wolfgang Plagge, er helt enig. Denne uken møttes nemlig de hos Edvard Grieg på Troldhaugen, for å snakke om den tsjekkiske komponisten Leoš Janáček, som nettopp har flere fellestrekk med vår lokale, verdenskjente komponist.

VERDENSARV
Wolfgang Plagge opplever Janáček som en ekspresjonistisk og egenrådig komponist, som ikke lar seg innordne i noen av de store ismene.

- Janáček er en av mine store helter, forteller han videre om komponisten, som også står bak det kjente verket "På gjengrodde stier".

- Katja Kabanova har en historie som angår alle. Stykket inneholder musikk som er verdensarv. Wolfgang Plagge

Se videoinnslaget fra samtalen på Troldhaugen:

HANDLINGEN I KATJA KABANOVA
I en liten by drømmer Boris om den gifte kvinnen Katja. Når han ser henne, er det «som et lys stråler ut av ansiktet hennes».

«... av og til drømmer jeg at jeg er en fugl. Jeg har så lyst til å fly», sier Katja. Fanget i et ulykkelig ekteskap har hun langsomt visnet bort og drømmene er alt som er igjen.

Katja bor sammen med sin alkoholiserte ektemann og svært dominerende svigermor, som også er sykelig sjalu på svigerdatteren. Når Katja møter Boris vekkes følelsene og frihetstrangen til live igjen, og en dag når ektemannen er på reise lar hun seg friste av livsgnisten Boris tenner i henne. Det skal vise seg å bli skjebnesvangert.

Katja Kabanova er inspirert av en selvopplevd kjærlighetshistorie, som den tsjekkiske komponisten og librettisten Leoš Janáček skrev for rundt 100 år siden. Historien er basert på Aleksandr Ostrovskijs drama Stormen.

Vi møter et samfunn mellom tro og vitenskap, mellom gamle normer og søken etter et fritt og moderne liv. I dette møtet blåser det opp til storm – både mellom menneskene og i musikken.

Her forteller regissøren Barbora Horáková Joly om operaen: