En mørk kjærlighetshistorie
Du kjenner det koselige eventyret om Den lille havfruen? I Grieghallen i mars får du se et speilbilde: skremmende, skjebnesvangert – og vakkert!
Da Antonín Dvořák skrev operaen Rusalka var han inspirert av et sagn fra eldgammel, slavisk folketro – uten forskjønning av hverken mytiske skapninger eller den mørke kjærlighetshistorien som utspinner seg. Her er hav byttet med tjern, og havfrue med vannymfe – en rusalka. Hun er både et mystisk og farlig vesen, som til alt overmål er en levende død. Riktignok har hun langt, flommende hår og er vakker, men pass deg for å komme for nærme, da venter tjernets svarte dyp på sjelen din.
I operaen du får se i Bergen ønsker vannymfen Rusalka seg bort fra tjernet og det evige livet der. Hun har forelsket seg i en prins som jakter i skogen der hun bor, og vil bli menneske slik at han kan se og elske henne.
Historen er fargelagt av Dvořáks uendelig vakre og romantiske musikk. Fra første tone lokker den oss med inn i et intenst eventyr der to verdener møtes, det mytiske og verdslige smelter sammen, utløst av den overjordisk vakre arien "Sang til månen".
Her er litt mer om handlingen i operaen:
Rusalka sitter sørgmodig for seg selv. Hun lengter etter prinsen og trygler fullmånen om å lyse opp stien hans og fortelle om hennes kjærlighet. Arien "Sang til månen" regnes som en av de vakreste som er skrevet for en sopran, hør også etter harpene som beskriver de sølvskimrende månestrålene.
Vodnik, som i våre egne eventyr minner mest om Nøkken, er faren til Rusalka. Han advarer henne mot alt som er menneskelig, men må til slutt røpe at det finnes kun én som kan hjelpe henne videre, trollkvinnen Ježibaba.
Ježibaba er en såret kvinne. Hva hun har opplevd i livet får vi ikke vite, men vi aner at hun er svært bitter og kanskje ond. Likevel advarer også hun Rusalka mot å bli menneske, da den eneste måten er om hun ofrer sin stemme og udødelighet. Og om kjærligheten uteblir vil prinsen dø og Rusalka fordømmes tilbake til dypet, alene og i all evighet.
Når morgenen gryr er Rusalka blitt et menneske og stum. Vi hører et jakthorn langt borte, og en jeger synger den vakre, men illevarslande sangen om å ikke jakte på det vakre, hvite dådyret. På et spirituelt nivå regnes et slikt dyr som et tegn på at ny visdom og forandring er på vei.
Prinsen har på sin side tenkt å drepe og dermed eie dette sjeldne dyret, men finner i stedet Rusalka, en enda større skatt. Selv om jakt og eierskap er element å ha i tankene, forelsker han seg dypt, og tar henne med til slottet som sin brud.
Rusalka finner snart ut at menneskene ser med mistro og avsky på henne. Hun kan ikke snakke og ser annerledes ut. I tillegg kan hun ikke kodene i samfunnet, og det tar ikke lang tid før hun blir helt utstøtt og svært ulykkelig.
Prinsens forelskelse har også avtatt, og det som før var fasinerende med Rusalka er nå irriterende. Snart kommer en rival på banen, en vakker og åpenlyst flørtende fyrstinne, og prinsen dumper Rusalka på brutalt vis.
Vodnik, Rusalkas far, er svært misfornøyd med utviklingen. Som den mektige herskeren av skog og tjern prøver han å omgjøre skjebnen som er forutsagt for datteren.
Og resten må du komme i Grieghallen for å oppleve!
Premieren er 18. mars, og her kommer teaseren! Du kjenner kanskje igjen omgivelsene?;)
Les mer om Rusalka og kjøp billetter ved å følge denne lenken
RUSALKA
18., 20., 22. og 24. mars
Grieghallen
Billetter: Kr. 150-850
Er du student og/eller under 30 år koster billettene, hvor som helst i salen, kun kr. 150!