Ble operasanger på fest

Ungdomsopprøret hennes var å starte å synge opera – først og fremst som en spøk. Nå er Kari Postma en av våre etablerte solister og vår glade enke.

I løpet av sin karriere har Kari Postma sunget en rekke store roller på noen av Europas og Skandinavias største scener, som Komische Oper i Berlin, Det Kongelige Teater i København, og som medlem av solistensemblet på Staatsoper Hamburg. For første gang er nå den trønderske sopranen på plass i Bergen.

- Jeg var egentlig ikke spesielt glad i å synge som barn, forteller Kari.
Hun tok sangtimer fra hun var 9 til 11 år, men det fungerte ikke helt ifølge henne selv. Fungerte gjorde heller ikke undervisning i piano, harpe eller fiolin, men hennes mor Willy Postma, som er en kjent harpist, bidro kanskje til at det ikke noen vei utenom musikken i barndommen.

På en fest på gymnaset, vel å merke på musikklinjen der hun hadde fordypning i sang, gjorde Kari en operaparodi.
- Det var mye lettere og morsommere enn noen annen sang jeg tidligere hadde vært med på. Fram til da hadde jeg sett for meg rytmisk sang, altså bli en musikalsanger, men denne parodiopptredenen var det som faktisk fikk meg til å velge opera.

Karis mor var skeptisk til dette, for på denne tiden var ikke Willy glad i opera.
- Mamma har satt mer pris på operasjangeren nå, smiler Kari.

Postma er også en etterspurt konsertsanger og synger med alle de største symfoniorkestrene i Skandinavia. Hun har studert ved Musikkonservatoriet i Trondheim, Norges Musikkhøgskole og Operaakademiet i København.

Hun har vunnet den nasjonale finalen i Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, 1. pris i Philips musikkonkurranse, 2. pris og Leipzig-operaens pris i Francisco Vinas-konkurransen i Barcelona og var finalist i Montserrat Caballé-konkurransen i Andorra.

Oppholdet i Bergen har vært strålende, og hun har flere ganger sagt at hun ikke ønsker at det tar slutt.
- Det har vært en utrolig hyggelig prøvetid, samtidig har jeg blitt veldig glad i å gå på Fløyen, forteller hun. Rett etter intervjuet bærer det nok en gang opp Tippetue og ned Fløysvingene.
- Og nå ser jeg selvfølgelig fram til at forestillingene begynner, samtidig vil jeg absolutt komme tilbake til Bergen, avslutter hun.