Hopp til innhold

Grøss og gru - med sosial brodd

Først var den nye musikalen om demonbarberen Sweeney Todd tenkt for det lille formatet. Fremført tett på publikum i en intim sal med få kulisser, ville den groteske handlingen fra viktoriatidens London sette en støkk i publikum, mente komponisten. "I know what you want," sa regissøren, "but let's make it big."

Stephen Sondheim (f. 1930) og hans mangeårige kompanjong, Harold Prince (1928–2019), diskuterte livlig det nye prosjektet, musikalen Sweeney Todd (1979). Steve og Hal, som de ble kalt, passet sammen som hånd i hanske. Det den ene manglet av kompetanse, hadde den andre - Steve var kunster, komponist og tekstforfatter, mens showmannen Hal kombinerte produsent- og regissørrollen. Sammen hadde de skapt flere store, prisbelønte broadwaysuksesser: Company (1970), Follies (1971) og A Little Night Music (1973). Hver og en av disse hadde sprengt grenser for hva en musikal var, både musikalsk og dramatisk, og allikevel satt salgsrekorder.

Nøkkelen til suksess lå i at tekst, musikk og iscenesettelse alltid var glimrende sammensatt og bød på noe nytt og uventet. Temaer som ekteskap og skilsmisse, hvilke valg vi gjør i livet, kjærlighet og sex ga gjenklang i 1970-tallets utfordrende tenkemåter. Men rekken av suksesser stanset brått med den orientalske Pacific Overtures (1976). Denne gangen hadde de to strukket strikken for langt. Eksperimentet med å gjøre tradisjonelt, japansk kabukiteater om til musikal, traff ikke publikum. Noe nytt måtte skje.

ET PAR GATELYKTER VAR IKKE NOK
Steve var oppslukt av et uhyggelig spennende teaterstykke han hadde sett i London - Sweeney Todd, The Demon Barber of Fleet Street av britiske Christopher Bond (f. 1945), basert på et melodrama fra 1847. En skikkelig grøsser der ingrediensene var svik, hevn, mord og tapt kjærlighet, men også håp og ung forelskelse.

Blant alt det grufulle var det ett element som overgikk det meste: kannibalisme. Historien om barberen som kutter strupen på sine kunder og kvitter seg med likene ved å kverne dem opp og la de inngå som ingrediens i velsmakende kjøttpaier, satte fantasien til kompanjongene i sving - i hver sin retning. Steve tenkte at publikums skrekk ville bli sterkere jo tettere de kom på handlingen, mens Hal så det grusomme som ett element blant flere i et mye større og variert dramatisk forløp.

Det ble som Hal ville - litt tåke og et par gatelykter, som Steve mente ville gjøre susen, var ikke nok - her måtte det tenkes stort.

STYKKETS GENISTREK
Broadways største teater med nesten to tusen sitteplasser ble leid, og på den store scenen flyttet viktoriatidens London inn med skumle gateløp, barbersalong, paibutikk, galehus og alskens dystre personligheter. Alle de tragiske skikkelsene skulle være et resultat av den industrielle revolusjonens sørgelige, sosiale urettferdighet. Og for at publikum ikke skulle være i tvil, la Steve ordene i munnen på Sweeney Todd tidlig i stykket:

At the top of the hole
Sit the privileged few,
Making mock of the vermin
In the lower zoo,
Turning beauty into filth and greed.

Og dermed var de sosiale referansene presentert. Men selv om skikkelsen Sweeney Todd ble forvandlet til et morderisk og grusomt monster, skulle han vinne vår sympati når hans urettferdige skjebne ble rullet opp. Og nettopp der lå stykkets genistrek, at publikum reagerte på det groteske med skrekkblandet fryd. Denne doble følelsen av rett og galt, som man selv måtte finne ut av ved stykkets slutt, sendte publikum rett ut i en emosjonell berg-og-dal-bane som man var usikker på hvor ville ende.

40 ÅR MED SUKSESS
Hals suverene showmanship og Steves blendende musikk gjorde Sweeney Todd til en av tidenes beste musikaler. Den vant hele åtte Tony Awards, hvorav én for beste musikal og en annen for beste partitur. Fra urpremieren 1. mars 1979 gikk den non-stop hele 557 ganger. Raskt gjorde den suksess over hele verden og i dag fremføres den regelmessig etter 40 år på scenen. Den prisbelønte filmen Sweeney Todd (2007) med Johnny Depp i hovedrollen er allerede en klassiker.

MUSIKAL ELLER OPERA?
På grunn av de store vokale utfordringene og det komplekse musikalske forløpet som nærmer seg operasjangeren, er Sweeney Todd en av få musikaler som også spilles av operahus. Denne sesongen fremføres den bl.a. ved operaene i København, Aachen i Tyskland, Biel og Solothurn i Sveits, Detroit i USA og her på berget hos Bergen Nasjonale Opera. Vi kan takke Stephen Sondheim og Harold Prince for et fantastisk verk med både grøss og gru og sosial brodd.

Av Nicolai Riise
Programsjef

Se intervju med Michael Mayes, vår Sweeney Todd:
(fra The Atlanta Opera i 2018)

Siste nyheter

Gjengen

Sweeney Todd has left the building

Paismulene er møysommelig fjernet og våre fabelaktige sangere har reist hjem, eller videre til nye oppdrag. Vi sitter igjen med mange gode minner og ikke minst, nye venner og partnere! Her er et lite tilbakeblikk.

Test av briller

Nyhet: Tilbud for syns- og hørselshemmede

Som første operaselskap i Norge tar Bergen Nasjonale Opera i bruk ny teknologi for å gi syns- og hørselshemmede en bedre operaopplevelse. Etter en vellykket test forrige sesong i samarbeid med Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og NAV, er det nå klappet og klart for forestillinger med universell utforming.

Ann-Helen på Tronds Frisørteam

Hvordan styles operahår?

Barberen Sweeney Todd skal både styles og friseres før han svinger knivene på scenen i Grieghallen. Men hvordan blir stilen, og hva er forskjellen mellom det å style operahår, sammenlignet med «vanlig» hår? Hvem bedre å spørre enn Ann-Helen Johannessen, som har stylet og sminket sangere på nesten alle våre forestillinger i Grieghallen.

Islenska Operan

Workshop på Island med Future Opera

Future Opera, som har premiere på Festspillene 2020, er et samarbeid med Íslenska óperan, hvor de to unge komponistene Bára Gísladóttir og Peder Barratt-Due utforsker hvordan vi kommuniserer med hverandre. Denne uken har vi workshops i Harpa, det flotte operahuset i Reykjavik.

Romeo og Julie

Reell nedgang for operafeltet

Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2020 er lite positiv lesning for operaselskapene i Norge. I de siste seks årene har tildelingene til operafeltet ikke i tilstrekkelig grad kompensert for den løpende lønns- og prisveksten hvilket i praksis har ført selskapene over i en svekket tilstand.