Hopp til innhold

Grøss og gru - med sosial brodd

Først var den nye musikalen om demonbarberen Sweeney Todd tenkt for det lille formatet. Fremført tett på publikum i en intim sal med få kulisser, ville den groteske handlingen fra viktoriatidens London sette en støkk i publikum, mente komponisten. "I know what you want," sa regissøren, "but let's make it big."

Stephen Sondheim (f. 1930) og hans mangeårige kompanjong, Harold Prince (1928–2019), diskuterte livlig det nye prosjektet, musikalen Sweeney Todd (1979). Steve og Hal, som de ble kalt, passet sammen som hånd i hanske. Det den ene manglet av kompetanse, hadde den andre - Steve var kunster, komponist og tekstforfatter, mens showmannen Hal kombinerte produsent- og regissørrollen. Sammen hadde de skapt flere store, prisbelønte broadwaysuksesser: Company (1970), Follies (1971) og A Little Night Music (1973). Hver og en av disse hadde sprengt grenser for hva en musikal var, både musikalsk og dramatisk, og allikevel satt salgsrekorder.

Nøkkelen til suksess lå i at tekst, musikk og iscenesettelse alltid var glimrende sammensatt og bød på noe nytt og uventet. Temaer som ekteskap og skilsmisse, hvilke valg vi gjør i livet, kjærlighet og sex ga gjenklang i 1970-tallets utfordrende tenkemåter. Men rekken av suksesser stanset brått med den orientalske Pacific Overtures (1976). Denne gangen hadde de to strukket strikken for langt. Eksperimentet med å gjøre tradisjonelt, japansk kabukiteater om til musikal, traff ikke publikum. Noe nytt måtte skje.

ET PAR GATELYKTER VAR IKKE NOK
Steve var oppslukt av et uhyggelig spennende teaterstykke han hadde sett i London - Sweeney Todd, The Demon Barber of Fleet Street av britiske Christopher Bond (f. 1945), basert på et melodrama fra 1847. En skikkelig grøsser der ingrediensene var svik, hevn, mord og tapt kjærlighet, men også håp og ung forelskelse.

Blant alt det grufulle var det ett element som overgikk det meste: kannibalisme. Historien om barberen som kutter strupen på sine kunder og kvitter seg med likene ved å kverne dem opp og la de inngå som ingrediens i velsmakende kjøttpaier, satte fantasien til kompanjongene i sving - i hver sin retning. Steve tenkte at publikums skrekk ville bli sterkere jo tettere de kom på handlingen, mens Hal så det grusomme som ett element blant flere i et mye større og variert dramatisk forløp.

Det ble som Hal ville - litt tåke og et par gatelykter, som Steve mente ville gjøre susen, var ikke nok - her måtte det tenkes stort.

STYKKETS GENISTREK
Broadways største teater med nesten to tusen sitteplasser ble leid, og på den store scenen flyttet viktoriatidens London inn med skumle gateløp, barbersalong, paibutikk, galehus og alskens dystre personligheter. Alle de tragiske skikkelsene skulle være et resultat av den industrielle revolusjonens sørgelige, sosiale urettferdighet. Og for at publikum ikke skulle være i tvil, la Steve ordene i munnen på Sweeney Todd tidlig i stykket:

At the top of the hole
Sit the privileged few,
Making mock of the vermin
In the lower zoo,
Turning beauty into filth and greed.

Og dermed var de sosiale referansene presentert. Men selv om skikkelsen Sweeney Todd ble forvandlet til et morderisk og grusomt monster, skulle han vinne vår sympati når hans urettferdige skjebne ble rullet opp. Og nettopp der lå stykkets genistrek, at publikum reagerte på det groteske med skrekkblandet fryd. Denne doble følelsen av rett og galt, som man selv måtte finne ut av ved stykkets slutt, sendte publikum rett ut i en emosjonell berg-og-dal-bane som man var usikker på hvor ville ende.

40 ÅR MED SUKSESS
Hals suverene showmanship og Steves blendende musikk gjorde Sweeney Todd til en av tidenes beste musikaler. Den vant hele åtte Tony Awards, hvorav én for beste musikal og en annen for beste partitur. Fra urpremieren 1. mars 1979 gikk den non-stop hele 557 ganger. Raskt gjorde den suksess over hele verden og i dag fremføres den regelmessig etter 40 år på scenen. Den prisbelønte filmen Sweeney Todd (2007) med Johnny Depp i hovedrollen er allerede en klassiker.

MUSIKAL ELLER OPERA?
På grunn av de store vokale utfordringene og det komplekse musikalske forløpet som nærmer seg operasjangeren, er Sweeney Todd en av få musikaler som også spilles av operahus. Denne sesongen fremføres den bl.a. ved operaene i København, Aachen i Tyskland, Biel og Solothurn i Sveits, Detroit i USA og her på berget hos Bergen Nasjonale Opera. Vi kan takke Stephen Sondheim og Harold Prince for et fantastisk verk med både grøss og gru og sosial brodd.

Av Nicolai Riise
Programsjef (2019)

Oppdatering 2021: Komponisten Stephen Sondheim døde 26. november, i hjemmet sitt i Connecticut. – Farewell Steve, the musical theatre giant of our times, an inspiration not just to two but to three generations. Your contribution to theatre will never be equalled. (Andrew Lloyd Webber)

Se intervju med Michael Mayes, vår Sweeney Todd:
(fra The Atlanta Opera i 2018)

Siste nyheter

WEB Eivind Finn Solveig

Ta et operatisk dypdykk med Finn, Solveig og Eivind!

Sopranen Solveig Kringlebotn har sunget den kvinnelige hovedrollen i De dødes by ved store operahus i Europa. Her deler hun sin erfaring i samtale med Finn Tokvam og Eivind Gullberg Jensen, hvor de også diskuterer operaens filmmusikalske likheter – og mye mer. Sett på kaffen!

Hedvig Haugerud og Eivind Gullberg Jensen

Møt Hedvig Haugerud - ung sopran og understudy

Hvordan er det å være understudy til den kvinnelige hovedrollen Marietta? Hør Hedvig Haugerud fortelle mer om "drømmerollen" i De dødes by og synge den vakreste av ariene i operaen, Mariettas Lied.

Die tote Stadt

Kva skjer i De dødes by?

Gjer deg klar til eit trekantdrama utanom det vanlege! Den forelska og forvirra Paul står midt mellom to kvinner som ser heilt identiske ut: Den eine er hans avdøde kone Marie, den andre er den livsglade dansaren Marietta.

Robin hood nhb

Frå Robin Hood til Jascha Heifetz

Som opptakt til norgespremieren på operaen De dødes by, kan du no bli litt betre kjend med musikken til Oscar-vinnaren Erich Wolfgang Korngold. Her er seks gylne eksempel, også frå Hollywood.

Korngold

Ei reise gjennom Korngolds liv

Bli med på ei tidsreise i livet til komponisten Korngold, frå åra som vedunderbarn i Wien, til eksil i Hollywood – og forsøka på nytt fotfeste etter krigen.