Hans og Grete - En farsott på verdens operahus

Lille julaften 1893 skjedde det noe helt spesielt i operaverdenen. Teppet gikk opp for urpremiere i det flotte operahuset i Weimar, og innen få måneder var verket fremført i flere enn 50 andre steder. Det var en farsott – en operaepidemi. Alle ville se og høre eventyroperaen der barna er helter som bekjemper urett og slemme voksne.

Bak den nye publikumssuksessen stod komponisten Engelbert Humperdinck og han søster, forfatteren Adelheid Wette. Den nye stjernedirigenten og komponisten Richard Strauss ledet premieren og bidro til en ordentlig kickstart for stykket. En ny genre var skapt – opera for barn – og Hans og Grete var på alles lepper. På et underlig vis fikk kraftanstrengelsene bror og søster hadde vært igjennom for å skape suksessen et blendende speilbilde i det seirende søskenparet på scenen.

Fra Brødrene Grimms samlinger hadde Humperdincks søster funnet frem det skumle eventyret om de to barna som blir nådeløst sendt ut i den mørke skogen. Først ba hun broren sin om å komponere noen sanger til teksten, og de ble så vellykkede at søskenparet ble enige om å utvide musikken til et syngespill. Men ettersom arbeidet gikk fremover, så Humperdinck potensialet i en hel opera, og dermed var det gjort. Med det ferdige verket under armen gikk han til sin venn, sjefsdirigenten Hermann Levi, ved operaen i München og fikk det antatt der. Avtalen var at stykket skulle gå rett videre til Karlsruhe. Men begge operahusene led under finansielle problemer og premierene ble utsatt. Dermed lå Richard Strauss godt an til å få selve urpremieren til Weimar. Og det angret hverken han eller dirigenten på.

Blant publikum var det mange barn med tindrende øyne. De kom med livlige tilrop når barna på scenen var i fare, og da den stygge heksen viste seg, gikk det et grøss gjennom salen. For heksen spiste barn! Hans ble satt i et bur for å fetes opp og Grete ble kommandert rundt som tjenestejente. Utenfor pepperkakehuset hersket skrekk og fortvilelse. Men med kløkt greide barna helt på egenhånd å få overtaket, og modige lille Grete klarte å manøvrere heksen inn i den store ovnen og lukke luken igjen. Da røyk og ild la seg var alle spor etter heksen borte. Nå hørtes tallrike spede barnestemmer – alle barna heksen hadde bakt om til pepperkaker ble befridd fra trolldommen og sluppet løs. Heltene Hans og Grete var blitt frigjøringshelter, befriere for undertrykte barn. De to barna som selv var blitt offer for en slem mor og sendt ut i skogen for å finne mat, var nå redningsmann og redningskvinne. Ja, selv de tvilsomme foreldrene måtte bøye seg av beundring overfor sine heltemodige barn.

Handlingen og den lettfattelige, maleriske musikken var en uslåelig kombinasjon. Det ble straks tradisjon å sette opp operaen når det nærmet seg jul, og tradisjonen holder seg fortsatt. Denne sesongen spilles den i 42 byer på verdensbasis med 301 forestillinger i alt fra Brisbane til Budapest, Milano til New York, Wien til Berlin. Hans og Grete er derfor en av de mest spilte operaer gjennom tidene, og rager aller høyest i Tyskland. Bergen Nasjonale Opera spilte operaen sist i 2011 i samarbeid med Ung Symfoni. Denne høsten gir vi den i kammerformat der publikum kommer tett på de slemme foreldrene, barneheltene og den grusomme heksen.

Som kuriositet kan nevnes at da den aller første komplette operaforestilling skulle kringkastes over radio, var det fra Royal Opera House i London i 1923 med Hans og Grete, selvfølgelig.

Av Nicolai Riise

Relaterte artikler:

Engelbert Humperdinck - komponisten bak Hans og Grete

Med skolebarn som kritikere