Hopp til innhold

– Musikk kan forandre måten vi tenker på

– Mozart var overbevist om at musikk kunne forandre folk og dette er også selve ideen bak Tryllefløyten, med sine magiske instrumenter og helt nye måte å oppleve musikk på. Jeg er selv overbevist om at publikum vil føle seg annerledes når de kommer ut av salen, sier Tryllefløyten-regissør Simon McBurney.

Den kjente britiske regissøren og skuespilleren Simon McBurney har gjennom sitt eget teaterkompani Complicité regissert en rekke teaterstykker, samt flere kritikerroste operaproduksjoner. Men mest kjent er han nok for sine rolletolkninger i storfilmer som The Last King of Scotland, The Golden Compass, Harry Potter and the Deathly Hallows, Tinker Tailor Soldier Spy og Mission: Impossible – Rogue Nation. For å nevne noen.

EN GLEDE Å VÆRE PÅ SCENEN
Nå er det igjen opera som står på plakaten – med Tryllefløyten i Bergen – og en produksjon som i over 10 år har gått sin seiersgang Europa rundt. Men selv om regikonseptet ble laget for flere år siden, og hans nære medarbeider Rachael Hewer gjør selve innstuderingen i Bergen, er den kjente regissøren og skuespilleren involvert i utviklingen av prøvene.

– For meg som regissør er det viktigste at sangerne og skuespillerne har glede av å være på scenen og fremføre dette stykket, for først da blir det levende, sier McBurney.

Regissøren understreker at Mozart selv trodde at musikk fundamentalt kunne forandre måten folk tenker på. Dette gjenspeiles også i Tryllefløyten.

– I operaen har du en magisk fløyte som gjør at folk begynner å oppføre seg annerledes. Du har magiske klokker, som også forandrer folks oppførsel. I tillegg har du den flotteste musikken, som i seg selv vil få publikum til å både gråte og le. Jeg er overbevist om at publikum vil komme ut av salen og tenke annerledes over livet, sier McBurney og legger til at selve historien i Tryllefløyten handler om å fornye seg selv.

BEHOV FOR FORNYELSE I DAG
Bakgrunnen til at komponisten hadde et slikt ønske om forandring finner regissøren i selve tiden stykket ble skrevet i – den franske revolusjonen var alt i gang da operaen hadde sin premiere i 1791.

– På Mozarts tid stod menneskene på trappen til et nytt samfunn der vanlige mennesker kunne si og mene hva de måtte ønske. Komponisten selv ønsket å få vanlige menn og kvinner til å åpne seg for nye ideer, og slutte å gjøre ting på gamlemåten. Og det er akkurat det vi trenger å gjøre i dag også. Vi trenger for eksempel å tenke på naturen og på det kapitalistiske systemet på en annen måte, hvis ikke klarer vi ikke å overleve.

ORKESTERET I FOKUS
Fordi Mozart var overbevist som at musikken kunne forandre folk, og fordi musikken er essensen i forandringen, har orkesteret en helt unik rolle i Tryllefløyten. Musikerne sitter ikke gjemt nede i en orkestergrav, de er synlige medspillere gjennom hele forestillingen, og i tillegg også delaktige i det som skjer på selve scenen.

– Det er en konstant interaksjon mellom orkesteret, sangerne og dirigenten i vår produksjon. Orkesteret selv er ikke bare utøvere av musikk, de er bidragsytere i selve handlingen i stykket. De får spille lyden av fugler, de leker med Papageno, og fordi du kan se orkesteret hele tiden er det i seg selv en konstant interaksjon. I dette stykket ser du rett og slett hvordan operaen blir spilt, mens den spilles. Det magiske ved Tryllefløyten er nemlig musikken i seg selv, avslutter Simon McBurney.

he Magic Flute - Photo: Dutch National Opera in Amsterdam

Foto av Simon Mcburney: Jorri Kristjansson / Foto fra Tryllefløyten: De Nationale Opera i Amsterdam

Siste nyheter

Paradis skole Amahl

Til Paradis med sang

Like før jul skal familieoperaen Amahl og de tre vise menn settes opp i Grieghallen, og barneskolene i Bergen har fått melde seg på operakurs og generalprøve.

Tmp f4ff7852 a148 4c35 851b 0985d0b5329f

Amahl på skuletur

Pasjen har med seg gull og perler når han er ute på førjulstur i lag med dei to operapedagogane Stian og Martina

WEB Eivind Finn Solveig

Ta et operatisk dypdykk med Finn, Solveig og Eivind!

Sopranen Solveig Kringlebotn har sunget den kvinnelige hovedrollen i De dødes by ved store operahus i Europa. Her deler hun sin erfaring i samtale med Finn Tokvam og Eivind Gullberg Jensen, hvor de også diskuterer operaens filmmusikalske likheter – og mye mer. Sett på kaffen!

Hedvig Haugerud og Eivind Gullberg Jensen

Møt Hedvig Haugerud - ung sopran og understudy

Hvordan er det å være understudy til den kvinnelige hovedrollen Marietta? Hør Hedvig Haugerud fortelle mer om "drømmerollen" i De dødes by og synge den vakreste av ariene i operaen, Mariettas Lied.

Die tote Stadt

Kva skjer i De dødes by?

Gjer deg klar til eit trekantdrama utanom det vanlege! Den forelska og forvirra Paul står midt mellom to kvinner som ser heilt identiske ut: Den eine er hans avdøde kone Marie, den andre er den livsglade dansaren Marietta.