Hopp til innhold

Kva skjer i Gianni Schicchi?

Ein diger arv, eit forelska par – og ein djevelsk smart Gianni Schicchi. Her er handlinga i den komiske einaktaren som våre akademistar skal få bryne seg på sommaren 2022.

Tid og stad:
I originalhistoria er vi i Firenze i året 1299. Teksten av Giovacchino Forzano er bygd på eit utdrag frå Den guddommelege komedie av Dante. Puccinis opera hadde urpremiere som ein del av Il trittico på Metropolitan Opera i New York desember 1918.

Handlinga:
Aristokraten Buoso Donati er nyleg død. Men når dei griske slektningane finn testamentet hans, oppdagar dei forferda at heile arven skal gå til eit kloster. Dei prøver desperat å finne ei løysing for å få kloa i verdiane likevel, og den unge Rinuccio foreslår å hente den oppfinnsame outsideren Gianni Schicchi. Rinuccio er kjærast med Schicchis dotter Lauretta, noko Donati-familien mislikar sterkt, fordi ho ikkje er rik nok.

Når Gianni Schicchi kjem til den avdødes hus i lag med Lauretta, blir han ikkje særleg godt motteken av slektningane til Donati. Schicchi blir fornærma, men Lauretta får han mildare stemt igjen, og syng den både såre og smektande arien “O mio babbino caro”:

Det er nok mange som ikkje veit at denne opera-perla kjem frå nettopp Gianni Schicchi, og ein del trur også at det er ein voggesong. Men dottera Lauretta syng til sin “kjære, vesle pappa”, der ho tryglar han om å få lov til å gifte seg med Rinuccio, elles ynskjer ho ikkje å leve lenger.

Her frå The Royal Opera House i London, med Ekaterina Siurina som den forelska Lauretta (teksta på engelsk):

Gianni Schicchi lanserer no ein slu idé: Sidan ingen andre enn slektningane veit at Buoso Donati er død, kan Schicchi sjølv late som han er Donati, og diktere eit nytt testamente til notaren. Samtidig minner han alle om at dokumentforfalsking er eit alvorleg brotsverk, med ei straff som svir. Men slektningane fantaserer no ivrig om korleis dei kan fordele dei ulike eigedommane mellom seg: Spesielt huset, møllene og muldyret har alle lyst på - og kvar for seg prøver dei å sjarmere og manipulere Schicchi for å sikre seg den beste delen av arven.

Notaren kjem for å skrive det nye testamentet for den “døyande” Donati i senga, alias Gianni Schicchi. Og alt er vel og bra, heilt til dei forskrekka slektningane høyrer – utan å våge å gripe inn – korleis Schicchi dikterer kven som skal arve både huset, møllene og det beste muldyret i heile Toscana: Det er sjølvsagt gamle Donatis “trufaste venn”: Gianni Schicchi!

Persongalleriet i Gianni Schicchi (i vår versjon sommaren 2022):
Gianni Schicchi (baryton)
Lauretta (sopran) - dottera hans

Slektningane til Buoso Donati:
Zita (mezzosopran) - kusina til Buoso
Rinuccio (tenor) - Zitas nevø, som er kjærasten til Lauretta
Gherardo (tenor) - nevøen til Buoso
Nella (sopran) - kona til Gherardo
Gherardino (mezzosopran) - sonen til Gherardo og Nella
Betto di Signa (bass) - svogeren til Buoso
Simone (bass) - fetteren til Buoso
Marco (baryton) - sonen til Simone
La Ciesca (sopran) - kona til Marco

Maestro Spinelloccio (bass) - lege
Ser Amantio di Nicolao (bass) - notar

Siste nyheter

Ian Marcus Bjørsvik og Annika Beinnes

Sangtalent som blomstrer

To unge vestlendinger som begge studerer i København var blant de mange som sang på OperaPub i begynnelsen av april – ikke minst sammen med flere sangstudenter fra Manchester og også Bergen.

Eivind i Svinehallen:)

Takk til alle som kom på Den glade enke 2.0!

Eit godt publikum vil alltid påverka resultatet på scenen – takk til alle som kom - de gjorde oss betre, og de gav oss ei kjærkomen stadfesting om at me framleis er ynskja, og at me er ein naudsynt del av samfunnet.

DGE Dani Enken ny 1

Ble operasanger på fest

Ungdomsopprøret hennes var å starte å synge opera – først og fremst som en spøk. Nå er Kari Postma en av våre etablerte solister og vår glade enke.

Norma Balean som Den glade enke

Enkefeber i Bergen gjennom 100 år

Den glade enke har gått sin seiersgang på opera- og teaterscenene siden stykket hadde sin aller første premiere tilbake i 1905 – og Bergen er heller ikke noe unntak.