Hopp til innhold

Enkefeber i Bergen gjennom 100 år

Den glade enke har gått sin seiersgang på opera- og teaterscenene siden stykket hadde sin aller første premiere tilbake i 1905 – og Bergen er heller ikke noe unntak. 

ENKEFEBER I BERGEN GJENNOM 100 ÅR
Gjennom årene har folkekjære skuespillere og sangere som Lothar Lindtner og Wenche Foss satt sitt preg på oppsetningene her i byen. Nå er en ny generasjon klar for å synge Vilja-sangen og alle de andre melodiene i en ny og moderne innpakning, med Kari Postma og Eirik del Barco Soleglad i spissen. 

ENKEFEBER
Fra urpremieren i 1905 på Theater an der Wien begynte det umiddelbart en enkefeber på opera- og teaterscenene i Europa, og Norge var ikke noe unntak.

Nationaltheatret var først ute i Norge, og spilte Den glade enke hele 148 ganger fra premieren i 1906 til 1909. 

I Bergen åpnet Den Nationale Scene 1908/09 sesongen med nettopp denne forestillingen, og av historien kan vi lese at «48 ganger danset Den Glade Enke over de skrå breddene i Det gamle teater, og 22 høst- og vinterkvelder kastet den gamle røde lykten sitt svake skjær over Komediebakken».

«INDSMIGRENDE»
Siden har stykket blitt spilt en rekke ganger her i Bergen med stor suksess. Ikke minst er dette takket være «den indsmigrende, melodiøse Musik» som ble trukket fram allerede fra første oppførelse. Nedenfor har vi plukket ut noen øyeblikk fra oppførelsene i Bergen siden premieren.

Den glade enke / 1911 (kanskje)

1908/09 og 1911: Slik ble det beskrevet den gang: «I august 1908 holdt Hanna Glavari sitt glade inntog i den gamle teaterbygningen. Det var ingen vei utenom; teatret hadde ikke makt til å lede publikums smak forbi «Enke-Galskapen».» Gyda Christensen var vår første enke, før Anna Handeland tok over. Imidlertid er det en tredje enke som er avbildet, Dagny Skarseth, mens Thorleif Lund spilte Grev Danilo. Bildet er sannsynligvis fra 1911. 

Den glade enke / 1922

1922: Dette året var det Henriette Strindberg som hadde hovedrollen som Hanna Glawari, og vi antar at det er hun som står til høyre for midten på bildet. Sverre Dahl spilte Grev Danilo. Ved gjenopptagelsen om høsten gjestet Thorleif Lund i rollen. Han hadde spilt samme rolle på Den Nationale Scene i 1908.

Den glade enke / 1930-31

1930/31: Lillebil Ibsen var enken, mens Henry Gleditsch spilte Grev Danilo.

Wenche Foss / 1938-39

1938/39: Wenche Foss var divaen i denne runden av enkefeberen. Dette var første gang Foss spilte enken som skulle bli hennes signaturrolle. 

Norma Balean som Den glade enke

1952: Nå var det Norma Balean som videreførte enkearven i Bergen.  I hele karrieren var hun knyttet til Den Nationale Scene som en av de ledende krefter, og oppnådde en popularitet nesten uten sidestykke. Hun var hjembyens store yndling, en primadonna som imidlertid privat knapt nok visste hva primadonnanykker var. Svenske Gösta Kjellertz spilte Grev Danilo. Regissør var Lothar Lindtner. Bergens ordfører Knut Tjønneland gav Norma Balean følgende attest: “Hun evnet å identifisere seg med det bergenske lynne, den bergenske taleform og de bergenske manerer – hun representerte det beste i denne byen av livsutfoldelse og humør.”

Den glade enke / 1969-70

1969/70: Sidsel Ryen og Knut Risan spilte Hanna Glawari og Danilo, mens Lothar  Lindtner var Zeta. 

Foto: Den Nationale Scene og Teaterarkivet i Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Siste nyheter

Hedvig Haugerud og Eivind Gullberg Jensen

Møt Hedvig Haugerud - ung sopran og understudy

Hvordan er det å være understudy til den kvinnelige hovedrollen Marietta? Hør Hedvig Haugerud fortelle mer om "drømmerollen" i De dødes by og synge den vakreste av ariene i operaen, Mariettas Lied.

Die tote Stadt

Kva skjer i De dødes by?

Gjer deg klar til eit trekantdrama utanom det vanlege! Den forelska og forvirra Paul står midt mellom to kvinner som ser heilt identiske ut: Den eine er hans avdøde kone Marie, den andre er den livsglade dansaren Marietta.

Robin hood nhb

Frå vedunderbarn til Hollywood-komponist

Som opptakt til norgespremieren på operaen De dødes by, kan du no bli litt betre kjend med musikken til Oscar-vinnaren Erich Wolfgang Korngold. Her er seks gylne eksempel.

Eivind Flesland web

Kunst og kultur i motgangstider

Vi treng eit styrka kulturliv som beredskap - dette vert eit tema på Arendalsuka, der eg skal snakka med politikarar om dei store spørsmåla. Er kultur på deira liste, eller berre noko me syslar med i medgongstider?