Hopp til innhold

Enkefeber i Bergen gjennom 100 år

Den glade enke har gått sin seiersgang på opera- og teaterscenene siden stykket hadde sin aller første premiere tilbake i 1905 – og Bergen er heller ikke noe unntak. 

ENKEFEBER I BERGEN GJENNOM 100 ÅR
Gjennom årene har folkekjære skuespillere og sangere som Lothar Lindtner og Wenche Foss satt sitt preg på oppsetningene her i byen. Nå er en ny generasjon klar for å synge Vilja-sangen og alle de andre melodiene i en ny og moderne innpakning, med Kari Postma og Eirik del Barco Soleglad i spissen. 

ENKEFEBER
Fra urpremieren i 1905 på Theater an der Wien begynte det umiddelbart en enkefeber på opera- og teaterscenene i Europa, og Norge var ikke noe unntak.

Nationaltheatret var først ute i Norge, og spilte Den glade enke hele 148 ganger fra premieren i 1906 til 1909. 

I Bergen åpnet Den Nationale Scene 1908/09 sesongen med nettopp denne forestillingen, og av historien kan vi lese at «48 ganger danset Den Glade Enke over de skrå breddene i Det gamle teater, og 22 høst- og vinterkvelder kastet den gamle røde lykten sitt svake skjær over Komediebakken».

«INDSMIGRENDE»
Siden har stykket blitt spilt en rekke ganger her i Bergen med stor suksess. Ikke minst er dette takket være «den indsmigrende, melodiøse Musik» som ble trukket fram allerede fra første oppførelse. Nedenfor har vi plukket ut noen øyeblikk fra oppførelsene i Bergen siden premieren.

Den glade enke / 1911 (kanskje)

1908/09 og 1911: Slik ble det beskrevet den gang: «I august 1908 holdt Hanna Glavari sitt glade inntog i den gamle teaterbygningen. Det var ingen vei utenom; teatret hadde ikke makt til å lede publikums smak forbi «Enke-Galskapen».» Gyda Christensen var vår første enke, før Anna Handeland tok over. Imidlertid er det en tredje enke som er avbildet, Dagny Skarseth, mens Thorleif Lund spilte Grev Danilo. Bildet er sannsynligvis fra 1911. 

Den glade enke / 1922

1922: Dette året var det Henriette Strindberg som hadde hovedrollen som Hanna Glawari, og vi antar at det er hun som står til høyre for midten på bildet. Sverre Dahl spilte Grev Danilo. Ved gjenopptagelsen om høsten gjestet Thorleif Lund i rollen. Han hadde spilt samme rolle på Den Nationale Scene i 1908.

Den glade enke / 1930-31

1930/31: Lillebil Ibsen var enken, mens Henry Gleditsch spilte Grev Danilo.

Wenche Foss / 1938-39

1938/39: Wenche Foss var divaen i denne runden av enkefeberen. Dette var første gang Foss spilte enken som skulle bli hennes signaturrolle. 

Norma Balean som Den glade enke

1952: Nå var det Norma Balean som videreførte enkearven i Bergen.  I hele karrieren var hun knyttet til Den Nationale Scene som en av de ledende krefter, og oppnådde en popularitet nesten uten sidestykke. Hun var hjembyens store yndling, en primadonna som imidlertid privat knapt nok visste hva primadonnanykker var. Svenske Gösta Kjellertz spilte Grev Danilo. Regissør var Lothar Lindtner. Bergens ordfører Knut Tjønneland gav Norma Balean følgende attest: “Hun evnet å identifisere seg med det bergenske lynne, den bergenske taleform og de bergenske manerer – hun representerte det beste i denne byen av livsutfoldelse og humør.”

Den glade enke / 1969-70

1969/70: Sidsel Ryen og Knut Risan spilte Hanna Glawari og Danilo, mens Lothar  Lindtner var Zeta. 

Foto: Den Nationale Scene og Teaterarkivet i Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Siste nyheter

Vinn operakopp i nyhetsbrev

Vinn unike kopper i nyhetsbrevet

Vi starter opp igjen med konkurranse i nyhetsbrevet fra neste utgave, som kommer om to uker, der premien er helt unike operakopper.

OVF 2022 Rehearsals 19

Stipend for akademistar

For dei som får tilbod om plass på årets akademi vil det vere muleg å søkje om økonomisk støtte i form av eit behovsprøvd stipend.

Operapedagoger på skolebesøk

Eksklusivt møte med Rusalka for skuleelevar

Snart legg våre to operapedagogar Martina og Stian ut på turné til skular i Bergen for å guide elevane i opera generelt – og Rusalka spesielt! (Oppdatering: Kursa er no fullbooka)

Nyttårstalen fra kongen 2023

Rusalka i nyttårstalene

Den neste operaforestillingen handler om kjærlighet – men også om identitet og om fellesskap, noe som var tema både hos kong Harald og statsminister Jonas Gahr Støre i nyttårstalene.