Hopp til innhold

Carmen - sensuell og rå

Umoralsk! Nedrig! Umusikalsk! Avisene flommet over av uhumske karakteristikker dagen etter urpremieren på Carmen i Paris i 1875.

Så nær som alle kritikerne strødde rikelig om seg med negative vendinger helt i stil med publikums reaksjoner fra kvelden før. Forestillingen hadde vart i fire og en halv time, og for hver akt som gikk ble folk i salen kjøligere og kjøligere. Ved siste teppefall var applausen laber: «Kan man klappe entusiastisk etter nettopp å ha sett et mord for åpen scene?»

Den nye operaen satte en støkk i det blaserte publikummet. På scenens skrånende plankegulv hadde fornemme fruer og pent antrukne herrer sett en frivol kvinne med stor seksuell appetitt dreie en deserterende soldat og en brunstig tyrefekter rundt lillefingeren. Alt virket så ekte og realistisk i all sin, for dem, frastøtende råskap. Den nye og situasjonsmalende musikken strømmet ut av orkestergraven og forsterket inntrykkene hos publikum, rad for rad innover i salen. Skulle de la seg rive med, eller var det bedre å holde masken og uttrykke likegyldighet? Finalen, der soldaten kjører kniven i kvinnen mens tyrefekteren mottar hyllest for å ha nedlagt oksen, vippet det hele over i allmenn forferdelse og vantro.

Carmen var fra første stund en kontroversiell opera – også lenge før premieren. Da Georges Bizet fikk bestillingen om å komponere et nytt verk for Paris’ familievennlige operahus, Opéra Comique, var allerede diskusjonen i gang om hvordan man skulle nedtone de løsslupne sidene ved romanen operaen skulle hente handlingen fra. Operahusets to direktører som representerte hver sin side av den moralske eggen, var sterkt uenige. Den mest konservative tok sin hatt og gikk da konflikten ble utålelig, og etterlot den liberale Camille du Locle – direktøren som hadde god tro på den talentfulle, noen og tredveårige Bizet – det hele og fulle ansvaret for den videre prosessen med Carmen. Pressen fulgte nøye med og rapporterte flittig: Bizet hadde komponert over 1 200 sider med musikk. Prøvene gikk for fullt, det vil si, diskusjonen gikk høylytt om hva som skulle prøves. Orkestermusikerne klaget over uspillelig musikk, korsangerne protesterte mot regien som inkluderte røyking av sigaretter, slåssing og andre heslige oppgaver. Tittelrolleinnehaveren hadde brukt flere måneder på å bli enig med du Locle om en kontrakt. Det stod ikke om honoraret, men den temperamentsfulle sangerinnen krevde frie tøyler i å utforme rollen. Men et sted måtte grensen gå, mente selv den liberale direktøren. Prøvene stoppet opp, ble gjenopptatt, alt mens Bizet gjorde endringer eller presset igjennom kontroverser i det sceniske og musikalske, og slik vekslet det gjennom et uvanlig langt prøveforløp på seks måneder.

I dag ligger Carmen som en god nummer to på listen over tidenes mest spilte operaer. Populariteten er enorm, og spesielt to arier er velkjente: Carmens Habanera med sin forførende melodi over en eggende rytme og Toreadorariens kraftfulle og erobrende vendinger. Musikken går aldri av moten, og handlingen er stadig like fengslende: Historien forteller om Don José, den naive soldaten som blir forført av den fyrrige sigøynersken Carmen. José overser sin barndoms kjærlighet, Micaela, og deserterer fra sine militære plikter for å være sammen med Carmen. Men Carmen forlater ham til fordel for tyrefekteren Escamillo, og blind av sjalusi dreper José henne utenfor tyrefekterarenaen.

I vår oppsetning skjærer vi dramaet ned til én akt, til det helt essensielle. Kulisser og annen staffasje er lagt vekk og vi konsentrerer oss om det heftige dramaet. Vi kommer tett på de fire hovedrollene, deres følelser og frustrasjoner, erobringer og skuffelser. Lidenskapen er ikke til å ta feil av, og at operaen fremføres på det franske originalspråket, understreker den sensuelle gjennomgangstonen. Carmens to venninner, Frasquita og Mercedes, fører oss gjennom historien på norsk innimellom høydepunktene, og et sjarmerende barnekor står i uskyldig relieff mot de voksnes fatale irrganger. Bizets udødelige musikk bringes nok en gang til liv, denne gangen av seks sangere, barnestemmer og en pianist som binder det hele sammen.

Velkommen til en aften tett på!

Av Nicolai Riise, programsjef

CARMEN PÅ TURNÉ - SPILLEDATOER

13.10.18: BERGEN / TERMINUS HALL
14.10.18: OS / OSEANA
16.10.18: FØRDE / FØRDEHUSET
18.10.18: HUSNES / KULTURHUSET HUSNES
19.10.18: SOLA / SOLA KULTURHUS

Billetter og mer info

På bildet: Célestine Galli-Marié - den aller første Carmen

"Toreador song" fra Carmen, fremført av Dmitri Hvorostovsky

"Habanera" fra Carmen, fremført av Anna Caterina Antonacci

Siste nyheter

Test av briller

Nyhet: Tilbud for syns- og hørselshemmede

Som første operaselskap i Norge tar Bergen Nasjonale Opera i bruk ny teknologi for å gi syns- og hørselshemmede en bedre operaopplevelse. Etter en vellykket test forrige sesong i samarbeid med Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og NAV, er det nå klappet og klart for forestillinger med universell utforming.

Ann-Helen på Tronds Frisørteam

Hvordan styles operahår?

Barberen Sweeney Todd skal både styles og friseres før han svinger knivene på scenen i Grieghallen. Men hvordan blir stilen, og hva er forskjellen mellom det å style operahår, sammenlignet med «vanlig» hår? Hvem bedre å spørre enn Ann-Helen Johannessen, som har stylet og sminket sangere på nesten alle våre forestillinger i Grieghallen.

Islenska Operan

Workshop på Island med Future Opera

Future Opera, som har premiere på Festspillene 2020, er et samarbeid med Íslenska óperan, hvor de to unge komponistene Bára Gísladóttir og Peder Barratt-Due utforsker hvordan vi kommuniserer med hverandre. Denne uken har vi workshops i Harpa, det flotte operahuset i Reykjavik.

Romeo og Julie

Reell nedgang for operafeltet

Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2020 er lite positiv lesning for operaselskapene i Norge. I de siste seks årene har tildelingene til operafeltet ikke i tilstrekkelig grad kompensert for den løpende lønns- og prisveksten hvilket i praksis har ført selskapene over i en svekket tilstand.

Beate Mordal

Beate Mordal er Artist-in-Residence i 2019/2020

Grieg Foundation har tildelt kr 100 000 til det nye programmet Artist-in-Residence, som gir BNO og Bergen en mulighet til å vise frem en strålende ung norsk sanger i en rekke produksjoner, og hjelpe til med å utvikle sangerens karriere ved å tilby muligheter til å jobbe sammen med høyt anerkjente solister, regissører og dirigenter.