Hopp til innhold

Carmen - sensuell og rå

Umoralsk! Nedrig! Umusikalsk! Avisene flommet over av uhumske karakteristikker dagen etter urpremieren på Carmen i Paris i 1875.

Så nær som alle kritikerne strødde rikelig om seg med negative vendinger helt i stil med publikums reaksjoner fra kvelden før. Forestillingen hadde vart i fire og en halv time, og for hver akt som gikk ble folk i salen kjøligere og kjøligere. Ved siste teppefall var applausen laber: «Kan man klappe entusiastisk etter nettopp å ha sett et mord for åpen scene?»

Den nye operaen satte en støkk i det blaserte publikummet. På scenens skrånende plankegulv hadde fornemme fruer og pent antrukne herrer sett en frivol kvinne med stor seksuell appetitt dreie en deserterende soldat og en brunstig tyrefekter rundt lillefingeren. Alt virket så ekte og realistisk i all sin, for dem, frastøtende råskap. Den nye og situasjonsmalende musikken strømmet ut av orkestergraven og forsterket inntrykkene hos publikum, rad for rad innover i salen. Skulle de la seg rive med, eller var det bedre å holde masken og uttrykke likegyldighet? Finalen, der soldaten kjører kniven i kvinnen mens tyrefekteren mottar hyllest for å ha nedlagt oksen, vippet det hele over i allmenn forferdelse og vantro.

Carmen var fra første stund en kontroversiell opera – også lenge før premieren. Da Georges Bizet fikk bestillingen om å komponere et nytt verk for Paris’ familievennlige operahus, Opéra Comique, var allerede diskusjonen i gang om hvordan man skulle nedtone de løsslupne sidene ved romanen operaen skulle hente handlingen fra. Operahusets to direktører som representerte hver sin side av den moralske eggen, var sterkt uenige. Den mest konservative tok sin hatt og gikk da konflikten ble utålelig, og etterlot den liberale Camille du Locle – direktøren som hadde god tro på den talentfulle, noen og tredveårige Bizet – det hele og fulle ansvaret for den videre prosessen med Carmen. Pressen fulgte nøye med og rapporterte flittig: Bizet hadde komponert over 1 200 sider med musikk. Prøvene gikk for fullt, det vil si, diskusjonen gikk høylytt om hva som skulle prøves. Orkestermusikerne klaget over uspillelig musikk, korsangerne protesterte mot regien som inkluderte røyking av sigaretter, slåssing og andre heslige oppgaver. Tittelrolleinnehaveren hadde brukt flere måneder på å bli enig med du Locle om en kontrakt. Det stod ikke om honoraret, men den temperamentsfulle sangerinnen krevde frie tøyler i å utforme rollen. Men et sted måtte grensen gå, mente selv den liberale direktøren. Prøvene stoppet opp, ble gjenopptatt, alt mens Bizet gjorde endringer eller presset igjennom kontroverser i det sceniske og musikalske, og slik vekslet det gjennom et uvanlig langt prøveforløp på seks måneder.

I dag ligger Carmen som en god nummer to på listen over tidenes mest spilte operaer. Populariteten er enorm, og spesielt to arier er velkjente: Carmens Habanera med sin forførende melodi over en eggende rytme og Toreadorariens kraftfulle og erobrende vendinger. Musikken går aldri av moten, og handlingen er stadig like fengslende: Historien forteller om Don José, den naive soldaten som blir forført av den fyrrige sigøynersken Carmen. José overser sin barndoms kjærlighet, Micaela, og deserterer fra sine militære plikter for å være sammen med Carmen. Men Carmen forlater ham til fordel for tyrefekteren Escamillo, og blind av sjalusi dreper José henne utenfor tyrefekterarenaen.

I vår oppsetning skjærer vi dramaet ned til én akt, til det helt essensielle. Kulisser og annen staffasje er lagt vekk og vi konsentrerer oss om det heftige dramaet. Vi kommer tett på de fire hovedrollene, deres følelser og frustrasjoner, erobringer og skuffelser. Lidenskapen er ikke til å ta feil av, og at operaen fremføres på det franske originalspråket, understreker den sensuelle gjennomgangstonen. Carmens to venninner, Frasquita og Mercedes, fører oss gjennom historien på norsk innimellom høydepunktene, og et sjarmerende barnekor står i uskyldig relieff mot de voksnes fatale irrganger. Bizets udødelige musikk bringes nok en gang til liv, denne gangen av seks sangere, barnestemmer og en pianist som binder det hele sammen.

Velkommen til en aften tett på!

Av Nicolai Riise, programsjef

CARMEN PÅ TURNÉ - SPILLEDATOER

13.10.18: BERGEN / TERMINUS HALL
14.10.18: OS / OSEANA
16.10.18: FØRDE / FØRDEHUSET
18.10.18: HUSNES / KULTURHUSET HUSNES
19.10.18: SOLA / SOLA KULTURHUS

Billetter og mer info

På bildet: Célestine Galli-Marié - den aller første Carmen

"Toreador song" fra Carmen, fremført av Dmitri Hvorostovsky

"Habanera" fra Carmen, fremført av Anna Caterina Antonacci

Siste nyheter

Il turco in Italia av Rossini

BNO søker ny operasjef

Nåværende operasjef Mary Millers kontrakt utløper med sesongen 2020/2021, og BNO søker derfor ny operasjef for et åremål på 5 år, med tiltredelse 1. januar 2021 og fullt repertoaransvar fra 1. juli samme år.

BA triller 6 på terningen til Candide

6 på terningen fra BT og BA, 5 fra Aftenposten!

"Candide er en musikalsk triumf" - Aftenposten. Pressen bruker ord som "magisk", "triumf" og "fyrverkeri" når BNOs nye produksjon av Bernsteins mesterverk skal beskrives. Her er et lite utdrag:

Candide

Musikalske smaksprøver frå Candide

Er Candide ein operette? Ein musikal? Eller ein opera? Dei lærde blir nok aldri samde. Sikkert er det at verket er ein fullstappa godtepose med både søte, ramsalte og eksplosive overraskingar. Her er fire musikalske smaksprøver, som ei oppvarming til premieren i Grieghallen 31. oktober.

Leonard Bernstein By Paul De Hueck Courtesy Of The Leonard Bernstein Office

“My lord, you must bend over!”

Alt er snudd opp ned i operetten der den optimistiske påstanden om at denne verden er den beste av alle mulige verdener, blir satt på prøve.

Candide

Handlingen i Candide

​Den som følger Candide ut i verden, bør nok holde seg godt fast i stolsetet eller sidemannen: Vår unge og uskyldige helt legger ut på en forunderlig og farefull dannelsesreise, med alt fra forelskelse, krig, jordskjelv og flyvende gullsauer i vente.