Otello - Handlingen

Med list og lempe greide Verdis energiske forlegger endelig å overtale komponisten til å skrive atter en ny opera. Nesten ti år var gått siden Aida og intet nytt hadde kommet fra Verdis hånd. Forleggeren hadde prøvd alle knep; lure inn en diskret forespørsel via Verdis kone, Giuseppina Strepponi, innsmigre seg hos Verdis nære venninne, grevinne Carla Maffei, og lokket med Adelina Patti, som Verdi anså som tidens største sopran, på rollelisten.

Svaret fra Verdi var bestandig nei. Så kom endelig en gyllen anledning – en middag med forleggeren, en dirigent og Verdi. Forleggeren hadde det med å gå via andre og lot dirigenten ymte frempå om Otello. ”Ville det ikke være en god idé, og librettisten Arrigo Boito er fabelaktig!” Verdi gikk nølende til verket, og det tok nesten fem år å arbeide frem en libretto han var fornøyd med. Deretter gikk komponeringen i rykk og napp, og etter ytterligere tre år var en strålende fornøyd komponist ferdig med operaen.

Gjennom alle disse årene gikk ryktene om Verdis nye opera, og forventningene var skyhøye da premieren på La Scala i 1887 endelig skulle finne sted. Alt som kunne krype og gå av Europas betydningsfulle dirigenter, sangere og operasjefer, foruten journalister og operaelskere, var samlet i Milano for å overvære den store begivenheten.

Tekst med futt i, musikk med krutt i

Shakespeares drama var omgjort til en sterk og kraftfull opera mye takket være Arrigo Boitos kløktige libretto. Her var intet utenomsnakk, librettisten gikk rett på sak og tegnet opp intrigen med stor sans for den menneskelige psykens irrganger og shakespearedramaets intense vendinger. Språket var nyskapende og direkte, fridd fra kongers og dronningers høviske tale, inn kom raseriets og sleiphetens grove vokabular.

Alt myntet ut i fire akter, den ene heftigere enn den andre. Verdi svarte med å eliminere den vante inndelingen i arier, ensembler og kor. Musikken ble formet som en sammenhengende strøm av toner som tolket og understøttet teksten, poengterte og kommenterte, så fremover og skuet tilbake. Om dramaet utspant seg på scenen eller i orkestergraven, var ikke godt å si.

Premierepublikummet var overveldet, og i sluttapplausen måtte Verdi ut på scenen over 20 ganger for å motta hyllesten. Otello ble en umiddelbar suksess, og operaen ble straks satt opp over hele Europa – og forleggeren gned seg i hendene.

Her er handlingen:

Akt 1 

Det er storm, og med nød og neppe klarer Otello, den nye guvernøren på Kypros, å få sitt skip trygt i havn. Han har slått tyrkerne i et forrykende sjøslag, og på kaien står Jago som Otellos stedfortreder, og venter på forfremmelse. Full av skuffelse må han se på at Otello utnevner Cassio til kaptein. Cassio må svertes slik at Jago kan få tittelen han hadde håpet på. Mens Otello feires av folket som hjemvendt sjøhelt, setter Jago den unge Roderigo opp mot Cassio. Han skjenker dem fulle og snart er slagsmålet i gang. Den avgåtte guvernøren, Montano, går i mellom og den berusede Cassio trekker sverdet mot ham. Otello kommer til, forlanger ro og ser at Montano er skadet. Cassio mister dermed den nye tittelen, og Jago som har satt det hele i spill, jubler innvendig. Uro blir til ro, og Otello kan trekke seg tilbake med sin skjønne Desdemona. De minnes deres første møte, forent i brennhet elskov. I den stjerneklare natten kysser de ømt og kjenner den lette middelhavsbrisen stryke varsomt over deres lykke. 

Akt 2 

Opprømt over det han har fått til, setter Jago i gang nye renkespill. Denne gangen vil han sette Desdemona opp mot Otello ved hjelp av en uvitende Cassio. Målet er å sette Otello ut av spill og overta makten på Kypros. Jago sår tvil om Desdemonas troskap og Otello krever bevis. Slu og ondsinnet pønsker Jago ut hvordan Cassio og et lommetørkle skal brukes i bevisførselen.

Akt 3

Utsendinger fra Venezia er på vei for å takke Otello for seieren over tyrkerne. Desdemona bønnfaller Otello om å gjeninnsette Cassio som kaptein, men Otello vil ikke høre ett ord om det. Med en påstått hodepine ber han om hennes lommetørkle for å døyve smerten. Han blir rasende når hun ikke finner det. Jago har nemlig fått fatt i det og plantet det hos Cassio, men det vet hverken Desdemona eller Otello. Like etter overhører Otello en samtale mellom Cassio og Jago. Otello får bare med seg bruddstykker, men nok til å fantasere om at de snakker hånlig om ham og Desdemona. Da Cassio vifter med det forsvunne lommetørkleet, renner det over for Otello som nå mener å ha bevis nok. I neste øyeblikk ankommer hele følget med dignitærer fra fastlandet, anført av Lodovico, den venetianske ambassadøren. Da Lodovico får vite at Cassio har falt i unåde, forsøker Desdemona å forklare. Otello klarer ikke å beherske seg og skjeller henne ut. Verre blir det når Otello får overlevert et brev fra Dogen i Venezia der det heter at han er tilbakekalt til fastlandet og at Cassio skal innsettes som ny guvernør på Kypros. Sjalusien og raseriet setter Otello helt ut av kontroll og Desdemona er offeret som får gjennomgå foran en sjokkert og vantro forsamling. I tumultene griper Jago sjansen til å føre sitt falske spill videre. Han oppfordrer Otello til snarest å hevne Desdemonas ”utroskap”, og overtaler Roderigo til å myrde Cassio samme natt. Otello beordrer hele forsamlingen til å forsvinne, men Jago blir igjen. Utmattet av sitt eget forvirrede sinn faller Otello om og Jago triumferer – lommetørkleet har gjort sitt.

Akt 4 

Desdemona gjør seg klar for natten som hun aner er hennes siste. Hun deler sine beymringer med Emilia, Jagos hustru og hennes fortrolige. Etter aftenbønnen forlater Emilia henne full av tårer. Ikke før Desdemona har sovnet, lister Otello seg inn i sengekammeret. Han kysser henne og hun våkner. Det hjelper lite å be om nåde, for blindet av sjalusi mener Otello at han har rett til å drepe henne fordi hun angivelig er utro med Cassio. Men Desdemona er uskyldig og ber pent om å få Cassio til å bevitne det. Cassio er allerede død, sier Otello og kveler henne til døde. I all hast kommer Emilia tilbake for å fortelle at Cassio har drept Roderigo, men når hun får se Otello og den døde Desdemona, gjør hun anskrik. Jago, Cassio, Lodovico og Montano styrter til. Med makten i sikte tror Jago seg fortsatt trygg, men i de neste øyeblikk kommer alt for en dag. Hans egen kone bekrefter at lommetørkleet var et falskt bevis. Og da Roderigo tapte i kampen mot Cassio, avslørte han med sine siste åndedrag Jagos spill. Alt peker mot Jago som den skyldige, og han flykter feigt unna. Tilbake står Otello og innser sin fatale brøde og at han har blitt manipulert. Angrende og fortvilet dolker han seg selv i brystet og synker sammen. Døende sleper han seg bort til Desdemona, kysser henne og ånder ut.

Av Nicolai Riise, programsjef

Les mer om Verdi og hans kvinner

Kjøp billetter til Otello