Hopp til innhold

Kongen av italiensk opera

Rossini var kongen av italiensk opera i første halvdel av det 19. århundre. Med musikalsk briljans, sensualitet og vitalitet, forvandlet han operaen i hjemlandet.

Mens Norge fikk sin grunnlov i 1814 satt den 22-årige Gioachino Rossini (1792-1868) og skrev på sin 13. opera. Året før hadde han fullført "Italienerinnen i Algerie" i løpet av bare 27 dager, i tillegg til tre andre operaer.

RØDGLØDENDE INTERESSE
Rossini hadde et helt spesielt talent for å komponere hurtig og samtidig fylle musikken med humor og vidd. Hans evner var meget etterspurt og bestillingene strømmet på. Markedet var umettelig for nyskrevet opera og Rossini leverte i et forrykende tempo.

Operavirksomheten var som en industri med samlebånd hvor librettister, komponister, sangere, dirigenter, impresarioer og operahus virket sammen for å tilfredsstille et krevende publikum - og gi penger i kassen. "Italienerinnen" ble en braksuksess med den kvinnelige hovedrollens eventyr på besøk i en fremmed kultur.

EN FREMMED LEGGER TIL KAI
Med "Il turco in Italia" ville Rossini gjenta suksessen ved å bytte helt om på rollene: En fremmed på visitt i vår kultur. Straks ble samlebåndet satt i bevegelse. Operaen skulle ha urpremiere på selveste La Scala i Milano og intet ble spart på. Et verk av Italias nye superkomponist krevde en librettist av ypperste klasse. Den fire år eldre Felice Romani, som forøvrig skrev over 80 operatekster i løpet av 25 år, ble engasjert. Hans økonomiske, renskårne språk, paret med utvungne og elegante verserim, var som skapt for musikk.

BERØMT BASS
Sjefsdirigenten, Alessandro Rolla, og husets impressario hyret inn den berømte bass-sangeren Filippo Galli - etter påtrykk fra Rossini selv. Galli hadde nemlig sunget rollen Mustafa i "Italienerinnen" og hadde alt som skulle til for å gestalte en sprek tyrker. Impresarioens hustru og allerede primadonna ved La Scala, Francesca Maffei Festa, ble utpekt som tyrkerens perfekte motpart. Premieren ble satt til 14. august for å åpne høstsesongen og hele sommeren gikk med til forberedelser.

MORALSK SKANDALE
Da teppet gikk ned premierekvelden visste ikke publikum hva de skulle tro. Musikken var glimrende, topp sangere og intet galt med kor og orkester. Men handlingen var forstemmende umoralsk. En gift kvinne med hundrevis av elskere - og attpåtil en tyrker? Helt umulig. Rossini måtte tilbake til skrivebordet, nedtone det bent frem seksuelle aspektet og sy sammen et mer tekkelig verk. "Il turco" ble stående på repertoaret i sin nye form i drøye 30 år inntil operasmaken endret seg.

Ikke før i 1950 ble operaen hentet frem igjen, denne gang med den 26-årige Maria Callas som den amorøse unge kvinnen. Og nå, i Bergen for første gang i Norge, setter vi opp den usømmelige originalversjonen fra 1814!

Av Nicolai Riise

Spilles 25., 27., 29. og 31. mars i Grieghallen

Fiorilla Avkjole 672X385

Siste nyheter

Gjengen

Sweeney Todd has left the building

Paismulene er møysommelig fjernet og våre fabelaktige sangere har reist hjem, eller videre til nye oppdrag. Vi sitter igjen med mange gode minner og ikke minst, nye venner og partnere! Her er et lite tilbakeblikk.

Test av briller

Nyhet: Tilbud for syns- og hørselshemmede

Som første operaselskap i Norge tar Bergen Nasjonale Opera i bruk ny teknologi for å gi syns- og hørselshemmede en bedre operaopplevelse. Etter en vellykket test forrige sesong i samarbeid med Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og NAV, er det nå klappet og klart for forestillinger med universell utforming.

Ann-Helen på Tronds Frisørteam

Hvordan styles operahår?

Barberen Sweeney Todd skal både styles og friseres før han svinger knivene på scenen i Grieghallen. Men hvordan blir stilen, og hva er forskjellen mellom det å style operahår, sammenlignet med «vanlig» hår? Hvem bedre å spørre enn Ann-Helen Johannessen, som har stylet og sminket sangere på nesten alle våre forestillinger i Grieghallen.

Islenska Operan

Workshop på Island med Future Opera

Future Opera, som har premiere på Festspillene 2020, er et samarbeid med Íslenska óperan, hvor de to unge komponistene Bára Gísladóttir og Peder Barratt-Due utforsker hvordan vi kommuniserer med hverandre. Denne uken har vi workshops i Harpa, det flotte operahuset i Reykjavik.

Romeo og Julie

Reell nedgang for operafeltet

Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2020 er lite positiv lesning for operaselskapene i Norge. I de siste seks årene har tildelingene til operafeltet ikke i tilstrekkelig grad kompensert for den løpende lønns- og prisveksten hvilket i praksis har ført selskapene over i en svekket tilstand.