Da vi i Bergen Nasjonale Opera for en god stund siden planla konserten sammen med Daniela og Mai, gledet vi oss til nok en gang å se gjestene strømme inn i hovedbiblioteket, klemme gode venner og dele bord i den fine kafeen Amalies Hage. Den uformelle serien Opera på biblioteket har siden starten i fjor vår virkelig brakt artister og publikum sammen, akkurat slik vi ønsket.

Fra Amalies Hage til online
Nå er mye blitt fremmedgjort og forandret på grunn av korona-situasjonen. Men musikken kan likevel føre oss nærmere hverandre – håper vi: Daniela og Mai har nemlig sporty stilt opp på kort varsel og spilt inn konsertprogrammet i tomt lokale. Dermed kan du nå som et vakkert plaster på såret oppleve konserten uansett hvor du er i verden, så lenge du har tilgang til internett.

Personlig fra sangeren Daniela
I hjemlandet Romania har Daniela stått på scenen i dramatiske Verdi-roller som Azucena og spåkonen Ulrica, og her i Bergen ble vi kjent med henne som Skogvokterens kone og Ugle i den eventyrlige operaen Den listige lille reven. Nå er hun en av de åtte faste sangerne i Edvard Grieg Kor, og har deltatt i Bergen Nasjonale Operas oppsetninger en rekke ganger.

Du kan lese mer om Daniela i dette ferske intervjuet på Facebook-siden til Edvard Grieg Kor. Sammen med den prisvinnende pianisten Mai Goto (se biografiene under) avrunder Daniela vårens serie Opera på biblioteket – denne altså som online-versjon – med operaperler av Verdi, Saint-Saëns og Tsjajkovskij, i tillegg til en mangfoldig mix av både klassiske og moderne sanger, spesielt valgt ut til denne personlige konserten.

Her er Danielas egne ord:

Vi lever i en kritisk og usedvanlig tid som er vanskelig å takle, men likevel tenker jeg at musikken ikke kan stoppes, og at den ennå kan berøre hjertet og sjelen til oss alle. Jeg ønsker å oppmuntre dere som lytter til denne konserten og håper dere kan kjenne fred, kjærlighet, trøst og håp istedenfor panikk, frykt og bekymringer.

Jeg valgte disse sangene lenge før jeg ante hva som kom til å skje. Jeg samlet dem som en bukett blomster i 13 ulike farger (språk) som jeg nå vil dele med musikk- og kunstelskere i hele verden: Jeg ønsker å bidra med oppmuntring og håp i denne situasjonen vi nå er i. Jeg hadde innstilt meg på en konsert bare for dem som kom til biblioteket i Bergen akkurat den datoen. Men nå er det en glede å vite at den også kan nå alle dere i egne hjem, og endatil medlemmer av min egen familie som nå er bosatt i mange ulike land.

KONSERTPROGRAMMET:

AVDELING 1:4 (MOZART, SCHUBERT OG SCHUMANN):

1) W. A. Mozart (1756 – 1791)
An Chloe, K. 524 (starter ved 00:00)
tekst: Johann Georg Jacobi

An Chloe (Til Chloe) er en enkeltstående sang som ble skapt av Mozart i Wien sommeren 1787. Det romantiske navnet Chloe kjenner vi helt fra hyrdediktningen og romanen om gjeterne Dafnis og Chloë skrevet av grekeren Longus på 200-tallet. Mange kunstnere (som Offenbach, Ravel og maleren Chagall) ble inspirert av denne historien om ung og gryende kjærlighet, og Jacobi er temmelig direkte i skildringen av en heftig omfavnelse.

Men tonene av Mozart gir også en vemodig gjenklang denne våren, siden vi i Bergen Nasjonale Opera måtte avlyse vår store operasatsing La clemenza di Tito bare halvannen uke før premieren 21. mars i Grieghallen – på grunn av korona-situasjonen. Daniela var også med på dette Mozart-prosjektet som sanger i koret, der hun blant annet skulle spille senator.

2) Franz Schubert (1797 – 1828)
Ave Maria (Ellens dritter Gesang), D. 839 (starter ved 02:44)

Pianisten Mai forteller at hun og sangeren Daniela har samarbeidet mye, men at dette er første gang de fremfører Ave Maria sammen. Daniela synger den i den latinske versjonen.

3) Robert Schumann (1810 – 1921)
Widmung (Liebeslied), fra op. 25 (starter ved 05:50)
transkribert av Franz Liszt

Pianisten Mai om Widmung:
Jeg liker godt Liszt, og spiller mye Liszt. Da jeg fikk velge solostykker til denne konserten så jeg etter noe som hadde tilknytning til sanger, og kom på Widmung, som egentlig er skrevet for sang og klaver. Robert Schumann gav Clara denne sangen i bryllupsgave i 1840. Ekstra morsomt ble det da jeg fikk vite at Daniela tilfeldigvis hadde valgt Ave Maria av Schubert, for lytter du godt etter kan du høre at Schumann var påvirket av nettopp Schuberts Ave Maria på slutten av Widmung.

AVDELING 2:4 (TRE STORE OPERA-ARIER)

4) Camille Saint-Saëns (1835 –1921)
fra operaen Samson et Dalila:
Mon coeur s'ouvre à ta voix
(Mitt hjerte åpner seg av stemmen din) (starter ved 10:13)

Den vakre og hevngjerrige Dalila synger denne arien i akt 2 når hun later som hun elsker Samson og prøver å forføre ham, slik at han røper grunnen til at han er så sterk. Senere får hun vite at kraften ligger i hårmanken hans, og hun sørger for at Samson både blir klippet og blindet. Dalila er blitt kalt en "femme fatale" som nok fascinerte Saint-Saëns enda mer enn den såkalte helten Samson, og Dalila er sett på som en av de største operarollene for mezzosopraner.

Her er arie-teksten på både originalspråket fransk og på engelsk (Wikipedia).

5) Pjotr Tsjajkovskij (1840 – 1893)
fra operaen Spar Dame: Romanse (Paulines arie) (starter ved 16:16)

Spillegalskap, forelskelse og død er tre av ingrediensene i operaklassikeren Spar Dame av Tsjajkovskij. Operaen er bygd på en novelle av Russlands store dikter Aleksandr Pusjkin, og han lar Spar Dame være tilnavnet på en grevinne i St. Petersburg som sies å kjenne hemmeligheten bak å vinne i kortspill. Men løsningen på gåten viser seg å bli fatal.

Pauline (også kalt Polina) er venninne av Lisa, grevinnens niese, og i denne arien synger hun om å nyte livet, samtidig som mørke varsler lurer i bakgrunnen.

6) Giuseppe Verdi (1813 – 1901)
fra operaen Trubaduren:
Stride la vampa (Flammene gløder) (starter ved 20:28)

I starten av 2. akt møter vi den rasende og fortvilte sigøynerdatteren Azucena, som demper den muntre folkemengden med å fortelle om det som skjedde med hennes mor for femten år siden, da hun ble brent som heks. Azucena tenker målrettet på hevn, og denne dramatiske operaen har også en tragisk slutt. Trubaduren (Il trovatore) er en av de mest spilte operaene av Verdi, og det sies at han også vurderte å gi operaen nettopp navnet Azucena.

AVDELING 3:4 (GRIEG, SIBELIUS, QUILTER OG BRAHMS):

7) Edvard Grieg (1843 – 1907)
Jeg elsker dig, fra op. 5 (Hjertets melodier) (starter ved 23:15)
tekst: H.C. Andersen

Grieg var bare 22 år da han i København komponerte denne melodien til tekst av den danske eventyrdikteren Hans Christian Andersen, som Grieg også kjente personlig. Grieg gav sangen til sin elskede Nina (som for øvrig også var hans kusine), i forlovelsesgave julen 1864. Noen år senere fikk Andersen høre Nina synge hans tekster under en privat middag, og han skrev deretter i dagboken sin: "Det var som friske fugletoner".

Min Tankes Tanke ene du er vorden,
Du er mit Hjertes første Kærlighed.
Jeg elsker Dig, som Ingen her på Jorden,
Jeg elsker Dig i Tid og Evighed!

Jean Sibelius (1865 – 1957)
Den produktive finske komponisten Jean Sibelius tonesatte i alt rundt hundre dikt, de aller fleste av dem svenske, åtte tyske, men bare en håndfull finske. Svensk var morsmålet hans, men han gikk på finskspråklig skole. I denne konserten gir Daniela og Mai oss både en svensk og en finsk sang signert Sibelius:

8) Svarta rosor, fra op. 36 (starter ved 25:05)
tekst: Ernst Josephson

Den svenske forfatteren Ernst Josephson (1851 - 1906) var også kunstmaler, og i det sorgfulle diktet Svarta rosor maler han virkelig frem bilder med bred og mørk pensel. Det er også fascinerende å høre hvordan Sibelius bygger dramatikken musikalsk helt frem til den siste tonen.

Säg, varför är du så ledsen i dag,
du, som alltid är sa lustig och glad?
Och inte är jag mera ledsen i dag
än när jag tyckes dig lustig och glad;
ty sorgen har nattsvarta rosor.

I mitt hjärta där växer ett rosendeträd,
som aldrig nånsin vill lämna mig fred,
och på stjälkarna sitter det tagg vid tagg,
och det vållar mig ständigt sveda och agg;
ty sorgen har nattsvarta rosor.

Men av rosor blir det en hel klenod,
än vita som döden, än röda som blod.
Det växer och växer. Jag tror jag förgår,
i hjärtträdets rötter det rycker och slår;
ty sorgen har nattsvarta rosor.

9) Lastu lainehilla (Drivved/Spon i bølgene) fra op. 17 (starter ved 27:23)
tekst: Ilmari Kianto (1874 - 1970)

Engelsk oversettelse: Se i den engelske versjonen av artikkelen her på BNO.no

10) Roger Quilter (1877 – 1953)

Come back, fra Two Songs (starter ved 28:38)
tekst: Roger Quilter

Briten Roger Quilter var like produktiv som Sibelius når det gjelder sanger: Han tonesatte over hundre dikt, og Come back er også med hans egen tekst:

I dream'd I heard your voice in the night,
Deep and tender with loving words.
I dream'd I saw your wondrous eyes
Aglow with love and light divine:
"Come back! come back! my love," I cried.
"Come back, come back, my love, my life!"

11) Johannes Brahms (1833 – 1897)
Intermezzo, fra op. 118 (Andante teneramente) (starter ved 30:08)

Mai om Intermezzo:
Dette stykket komponerte Brahms mot slutten av livet, 3 år før han døde, og det er tilegnet Clara Schumann. Mye er blitt sagt og spekulert om at Brahms var stormende forelsket i Clara. Så det skal jeg ikke si noe om, men jeg tenker at det ligger mye respekt i denne musikken. Brahms hadde et nært forhold til hele Schumann-familien, og støttet dem i vanskelige tider. (Robert Schumann slet mye med psykisk sykdom, og var innlagt flere ganger.) Dette Intermezzoet er mer innovervendt enn Brahms' tidligere stykker, det uttrykker følelser som kommer dypt innenfra – i motsetning til Robert Schumanns unge og sprelske Widmung tidligere i konserten.

AVDELING 4:4 (FIRE NYERE SANGER)

Daniela om de fire siste sangene i konserten:
Disse fire betyr noe spesielt for meg fordi alle kommer fra gode venner: Min kjære venn Mai Goto hjalp meg med å finne en kjent japansk sang; en venn fra Island, Anna Herdís Pálsdóttir, gav meg sangen “Íslenskt vögguljóð á Hörpu”; den danske sangen kommer fra en nær venn, Matti Borg, som komponerte sangen “Aften”, og den rumenske sangen ble anbefalt av min venn fra Romania, Lucian Onita.

12) Kosaku Yamada (1886 – 1965)
山田耕筰：この道
(Kono michi – Denne veien) (starter ved 37:05)
tekst: Kitahara Hakushu

Mai om Kono michi:
Kono michi er en sang som "alle" kjenner hjemme i Japan, både komponist og tekstforfatter er også svært kjente, og den er en av mine personlige favoritter. Teksten er veldig enkel, men samtidig svært dyp. Jeg hjalp Daniela litt med uttale og tonefall før konserten, og nå synger hun den nesten helt perfekt!

Forfatteren, som kom fra sør, reiste til den nordlige delen av Japan mot slutten av livet, og teksten handler om denne reisen, samtidig som det er skildring av hans egen barndom. Teksten handler egentlig om hele menneskelivet: Det er noen som ser tilbake på livet på en positiv måte, og som forsoner seg med fortiden. Teksten er åpen for ulike tolkinger – alle kan få sine egne indre bilder: En linje f. eks. beskriver en sky på himmelen, men det er ikke nødvendigvis en konkret sky – men like gjerne noe abstrakt; noe som beveger seg, noe som aldri står i ro.

Engelsk oversettelse av Kono michi:
Se i den engelske versjonen av artikkelen her på BNO.no

13) Jón Thórarinsson (1917-2012)
Íslenskt vögguljóð á Hörpu (Islandsk vuggesang om våren) (starter ved 39:05)
tekst: Halldór Kiljan Laxness

Denne vakre vuggesangen skrev Halldór Kiljan Laxness (1902-1998) teksten til lenge før han ble Nobelprisvinner i litteratur, og da han var langt hjemmefra: i San Fransisco i 1928. Ordet Harpa har flere betydninger på islandsk: Både musikkinstrumentet harpe som på norsk, men Harpa er også et kvinnenavn – og ikke minst er Harpa et gammelt navn (som også vikingene brukte) på den første sommermåneden som varte omtrent fra midten av april til midten av mai. Første dagen av Harpa er en feiring av at naturen endelig våkner igjen, og at vi ser mot lysere tider.

Daniela synger de to første av i alt syv vers, og her er det første, fritt oversatt uten rim:

Ég skal vaka og vera góð
vininum mínum smáa
meðan óttan rennur rjóð,
roðar kambinn bláa
og Harpa sýngur hörpuljóð
á hörpulaufið gráa.

Jeg skal våke og være god
med mine venner små
mens frykten flyter rød
over kammen blå
og Harpa synger harpelyd
på det grå harpeløvet.

14) Matti Borg (*1956)
Aften (Et hav der vugger sig til ro) (starter ved 40:53)
tekst: Juliane Preisler

Denne sangen fra 1997 er blitt en moderne klassiker som raskt kom inn i Højskolesangbogen, som er en av Danmarks mest solgte bøker. Diktet slutter slik:

Et lys der sænker sig så tavst nu
En sol så langsomt på vej
En sommernatteblå magi
Et sind der åbner sig
Mens vi fanger stjerner

15) Tiberiu Brediceanu (1877 - 1968)
Dragu-mi-i, mandro, de tine (Du er meg kjær, vakre jente) (starter ved 42:52)

Daniela avslutter denne personlige konserten med en sang fra hennes eget hjemland Romania.
Teksten er fra en gammel rumensk folkevise som komponisten og folkloristen Tiberiu Brediceanu tonesatte.

Artister:
Daniela Iancu Johannessen, mezzosopran
Mai Goto, piano

Hjerteleg takk til Rekstensamlingene som åpnet dørene for de to musikerne.
Opptaket er gjort uten publikum til stede.

Foto fra våren 2019, da vi startet denne populære serien, som er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, kafeen Amalies Hage og Bergen Nasjonale Opera: