Hopp til innhold

Intervju med Janie Dee

- En cabaret er som selve livet, sier Janie Dee, man vet aldri hva som kommer til å skje.

Karrieren til den prisbelønte britiske sangeren og skuespilleren spenner fra dans, musikaler, og teater til film. Hun vever tråder fra sin imponerende karriere inn i en forestilling laget spesielt for Bergen.

- Jeg skreddersyr mine show til hvert sted jeg besøker. Jeg ønsker å få folk til å føle at de er sammen med noen de kan kjenne seg igjen i. Jeg elsker å møte andre mennesker, derfor liker jeg å snakke og bli kjent med mitt publikum. For meg ligner en cabaret mer på en fest enn på en forestilling, det er en form for underholdning der det går an å snakke sammen. Det har også hendt at jeg har åpnet en flaske champagne og delt den.

Dee får musikalsk hjelp fra pianisten Stephen Higgins, og Bergens-cabareten vil inneholde en blanding av nytt materiale og noen av de sangene hun er mest glad i. Dees standardrepertoar omfatter Kander og Ebbs Cabaret, materiale fra to av Stephen Sondheims musikaler som hun har spilt i nylig – Passion og Follies – og en sang hun fremførte for dronning Elizabeth II for 25 år siden, fra det som den gangen var den britiske dronningens favorittmusikal, The Boy Friend. Nettopp denne musikalen holder Dee på å øve inn til en oppsetning i London. Dee har også valgt ut sanger fra låtskrivere hun har samarbeidet tett med gjennom årene og musikk som har mer personlig betydning for henne, som Burt Bacharach og Hal Davids Alfie.

- Sønnen min heter Alfie, men han ble ikke oppkalt etter sangen. Da han var seks uker gammel, var vi på en restaurant, og jeg begynte å synge den for ham. Plutselig kom en mann kom bort til meg og sa: 'Den er fra min film'. Det var regissøren, Lewis Gilbert. Og selv om forfattere som Harold Pinter og Alan Ayckbourn ikke er så kjent for sine musikalske bidrag, så skrev de mange sangtekster. Pinters Old Times inneholder tre eller fire sanger, og Ayckbourn har skrevet musikaler fra han var 21 år. Noen av sangene mine er en hyllest til disse forfatterne, og hvordan de har påvirket mitt liv.

Opprinnelig begynte Dee som danser, men hun skjønte fort at hvis hun ville gjøre en karriere ut av det, måtte hun satse på musikaler. Hun var 15 år da hun begynte å ta sangtimer. Tre år senere, da hun jobbet som danselærer i Roma, gikk hun i lære hos faren til en av sine egne elever, den italienske sangeren Guido Guarner, og senere hos Michael Aspinall.

- Før jeg visste ordet av det, sang jeg med orkester i Roma og reiste hjem til London igjen med en stemme. Jeg sang på forskjellige klubber før jeg fikk min første rolle i en West End-produksjon, i Gillian Lynnes nyoppsetting av Cabaret. Danseren Wayne Sleep så meg synge, og inviterte meg til et samarbeid. Deretter fikk jeg hovedrollen i Guys and Dolls i Manchester, før jeg gikk rett over i rollen som Carrie i Carousel.

For denne rollen i Rodgers og Hammersteins musikal ble Dee tildelt sin første Olivier-pris, en av Storbritannias mest ettertraktede teaterpriser. Den andre Olivier-prisen, pluss prisene Evening Standard og Critic Circles Best Acress, fikk hun for rollen i Ayckbourns Comic Potential. Oppsetningene av samme stykke i New York ga henne Obie-prisen pluss Theatre World Award for beste nykommer. I 2013 ble Dee tildelt prisen TMA Theatre Award UK for hovedrollen i Hello Dolly. Hun spiller også i filmen Official Secrets sammen med Ralph Fiennes og Keira Knightly, som har premiere på London Film Festival i oktober.

Dees Cabaret er en del av den ukelange sangerfesten til Bergen Nasjonale Opera og Musikkselskapet Harmonien. A capella-gruppen Cantabile – The London Quartet bidrar på et par av numrene, og på Jonathan Larsons rockemusikal Rent, opptrer de sammen med Edvard Grieg Kor (EGK) fra Bergen. Vil du ha enda mer etter Dees to timer lange forestilling, kan du bli med på nachspielet til Cantabile og EGK i foajeen.

Selv om Dee bare har vært i Norge én gang før, sammen med mannen sin for å prøve ut langrennsskiene de fikk i gave da de giftet seg, er hun inspirert av det hun har hørt om Bergen og planlegger noen overraskelser for sitt lokale publikum.

- Selv om jeg ikke har stått på scenen på DNS før, har jeg forelsket meg i bildene jeg har sett, særlig taket med alle planetene og stjernetegnene. Nå tenker jeg på hvordan jeg kan bruke det i forestillingen min. Jeg har også bearbeidet noe fra operetten om Edvard Grieg, Song of Norway, men resultatet er hemmelig helt til selve kvelden. Jeg elsker å være spontan og bryte regler. Det er ingen skiller mellom scene og publikum, alle er i samme rom, og hva som helst kan skje.

Intervju av Susan Nickalls

* Janie Dee / Den Nationale Scene, 5. oktober 2019. www.bno.no

Siste nyheter

Gjengen

Sweeney Todd has left the building

Paismulene er møysommelig fjernet og våre fabelaktige sangere har reist hjem, eller videre til nye oppdrag. Vi sitter igjen med mange gode minner og ikke minst, nye venner og partnere! Her er et lite tilbakeblikk.

Test av briller

Nyhet: Tilbud for syns- og hørselshemmede

Som første operaselskap i Norge tar Bergen Nasjonale Opera i bruk ny teknologi for å gi syns- og hørselshemmede en bedre operaopplevelse. Etter en vellykket test forrige sesong i samarbeid med Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og NAV, er det nå klappet og klart for forestillinger med universell utforming.

Ann-Helen på Tronds Frisørteam

Hvordan styles operahår?

Barberen Sweeney Todd skal både styles og friseres før han svinger knivene på scenen i Grieghallen. Men hvordan blir stilen, og hva er forskjellen mellom det å style operahår, sammenlignet med «vanlig» hår? Hvem bedre å spørre enn Ann-Helen Johannessen, som har stylet og sminket sangere på nesten alle våre forestillinger i Grieghallen.

Islenska Operan

Workshop på Island med Future Opera

Future Opera, som har premiere på Festspillene 2020, er et samarbeid med Íslenska óperan, hvor de to unge komponistene Bára Gísladóttir og Peder Barratt-Due utforsker hvordan vi kommuniserer med hverandre. Denne uken har vi workshops i Harpa, det flotte operahuset i Reykjavik.

Romeo og Julie

Reell nedgang for operafeltet

Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2020 er lite positiv lesning for operaselskapene i Norge. I de siste seks årene har tildelingene til operafeltet ikke i tilstrekkelig grad kompensert for den løpende lønns- og prisveksten hvilket i praksis har ført selskapene over i en svekket tilstand.