Hopp til innhold

Jubel for de to norske solistene

«Sunnmøres store Wagner-sopran Elisabeth Teige skapte flere hakeslepp-øyeblikk med sin kraftfulle kanonkule-sopran.» - Aftenposten

«Bror Magnus Tødenes er et supertalent. Han gjør virkelig en flott innsats som Styrmannen. Han har den klangen og brilliansen i stemmen som er spesiell, sjelden og flott å høre på» - NRK

Lovordene strømmer både fra kritikerne, og fra publikum som har sett og hørt sopranen Elisabeth Teige (Senta) og tenoren Bror Magnus Tødenes (Styrmannen) i aksjon på Den flyvende hollender. Begge er fra Sunnmøre, og har et hektisk liv hver for seg på operascener i inn- og utland. Men de siste ukene har de hatt base i Bergen, og øvd intenst i Grieghallen, sammen med fire utenlandske solister, Edvard Grieg Kor med gjester og Bergen Filharmoniske Orkester.

STIGENDE STJERNER
Sopranen Elisabeth Teige, som nå er blitt en av Norges ledende wagnersopraner, synger den kvinnelige hovudrollen som Senta - hun som har en sterk dragning mot hollenderen. Teige har allerede høstet jubel og strålende kritikker for tolkningen av denne rollen på flere store operahus i utlandet, etter at hun rolledebuterte som Senta ved Den Norske Opera i Oslo i 2015.
 
Den unge tenoren Bror Magnus Tødenes, som før jul mottok Statoils talentstipend i klassisk musikk, har den første store arien i operaen, som den unge og drømmende Styrmannen. Han får i oppgave å holde vakt på det norske skipet som nærmer seg hjembyen på Sørlandet, men aner ikke at et spøkelsesskip ligger like ved ...
 
VIDERE TIL LEDENDE ROLLER I UTLANDET
Etter den fjerde og siste forestillingen av Den flyvende hollender 16. mars varer det ikke lenge før både Teige og Tødenes må reise videre, med andre opera-noter i bagasjen:
 
Elisabeth Teige skal i mai stå på scenen i Dresden for igjen ha en kvinneleg hovedrolle: Da som Leonore i operaen Fidelio ved den berømte Semperoper i byen. I 2019 skal hun blant annet til Deutsche Oper i Berlin for å ha en av hovedrollene i en opera. Vi venter ennå i spenning på at det skal offentliggjøres hva denne rollen konkret er.
 
Bror Magnus Tødenes derimot skal til Praha i mai, der han har fått tittelrollen i en konsertversjon av den glitrende Mozart-operaen La clemenza di Tito, med Marc Minkowski som dirigent. Og når Festspillene i Bergen starter 23. mai, er Tødenes den eneste solisten i Grand messe des morts av Hector Berlioz - igjen sammen med Bergen Nasjonale Opera og Bergen Filharmoniske Orkester. Vi har også fått vite at han skal synge rollen som Hylas i Berlioz-operaen Les troyens, som skal fremføres på selveste Bastille-operaen i Paris i januar og februar 2019.

Hør de to stjernene i klipp fra generalprøven til Den flyvende hollender:

Den flyvende hollender
Den flyvende hollender

Siste nyheter

Beate Mordal

Beate Mordal er Artist-in-Residence i 2019/2020

Grieg Foundation har tildelt kr 100 000 til det nye programmet Artist-in-Residence, som gir BNO og Bergen en mulighet til å vise frem en strålende ung norsk sanger i en rekke produksjoner, og hjelpe til med å utvikle sangerens karriere ved å tilby muligheter til å jobbe sammen med høyt anerkjente solister, regissører og dirigenter.

Janie Dee

Intervju med Janie Dee

- En cabaret er som selve livet, sier Janie Dee, man vet aldri hva som kommer til å skje. Karrieren til den prisbelønte britiske sangeren og skuespilleren spenner fra dans, musikaler og teater til film. Hun vever tråder fra sin imponerende karriere inn i showet som kommer til Bergen 5. oktober.

Sweeney Blogg

Grøss og gru - og sosial brodd

Først var den nye musikalen om demonbarberen Sweeney Todd tenkt for det lille formatet. Fremført tett på publikum i en intim sal med få kulisser, ville den groteske handlingen fra viktoriatidens London sette en støkk i publikum, mente komponisten. "I know what you want," sa regissøren, "but let's make it big."

Keiser Nero

I selvransakelsens øyeblikk

Rett foran øynene til imperiets nykronede keiser ble det fremført en voldelig og gripende opera, som om man skuet like inn i keiserdømmets undergang. Mozarts nye opera, La clemenza di Tito, var som en fremtidsvisjon, et trollspeil, noe ingen hadde sett maken til.