Handlingen i Den flyvende hollender

Sagnet om den flyvende hollender blir til virkelighet i Richard Wagners romantiske opera fra 1842. Her er handlingen:

AKT 1
Stormen raser, vinden uler og en seilskute søker nødhavn i en lun vik. Mannskapet lårer seilene og faller til ro, og innen kaptein Daland går under dekk, setter han styrmannen til å vokte skipet. Mørket faller på og styrmannen strever med å holde seg våken. Han sovner, og i neste øyeblikk glir et merkelig skip med blodrøde seil ubemerket inn i viken. Preget av tidens tann er skipet i en elendig forfatning. Mannskapet er ikke å se, men en mannlig skikkelse kommer til syne ved den skrøpelige relingen. Han beklager sin skjebne for seg selv: Fordi han en gang påkalte djevelen og trosset Gud i et forsøk på å runde Kapp Horn, er han dømt til å seile på havet til evig tid. Men en engel har gitt ham en utvei; hvert syvende år kan han gå i land. Finner han en trofast kvinne, er han fri. 

Nå er tiden inne og han går i land. Da Daland ser til styrmannen, får han øye på skikkelsen. Den fremmede kaster ikke bort tiden, presenterer seg selv som hollender og spør straks om Daland har en datter. Ja, han har en datter og Senta er hennes navn. Hollenderen tilbyr Daland en kiste full av perler, diamanter og mere til for hennes hånd. Stormen har avtatt og begge skip setter seil for Dalands hjemsted. Det er ingen tid å miste - begge håper på Sentas ja.  

AKT 2
I Dalands hus er Sentas venninner i full gang med å spinne garn. Den eldre Mary passer på, men Senta er drømmende og passer ikke arbeidet. Hun får ikke øynene vekk fra et portrettmaleri av den legendariske flyvende hollender. Venninnene tar en pause og Senta synger balladen om hollenderen for dem. Med stor innlevelse forteller hun om hans forbannelse og hvordan hun drømmer om å befri ham. Men en ung mann står i døren og lytter - det er Erik som er forelsket i henne. Så snart de to blir alene forteller han henne om en urovekkende drøm han nettopp har hatt: Daland kom hjem med en fremmed som Senta stakk til sjøs sammen med. Eriks fortelling gjør ikke det inntrykket på Senta som han hadde håpet på. Snarere tvert i mot - hun blir mer oppslukt av tanken på hollenderen - og Erik fortviler. Straks han har gått, dukker Daland opp med den fremmede. Senta står nå som lamslått. Uten at de veksler annet enn blikk, skjønner hun straks at det er hollenderen. Maleri, ballade, Eriks drøm - alt blir med ett slag virkelighet. Spenningen er intens mellom Senta og hollenderen inntil de endelig begynner å snakke. Daland kan konstatere at datteren sverger den fremmede uforbeholden troskap.  

AKT 3
Om kvelden feirer Sentas venninner og Dalands mannskap med dans og moro at begge skipene er trygt i havn. De vil gjerne invitere med hollenderens mannskap på festen, men ingen er å se. Det vil si, det usynlige mannskapet står midt blant nordmennene og følger med på festen. I det øyeblikket det spøkelsesaktige mannskapet endelig blir synlig, flykter hele selskapet i skrekk.

Senta og Erik tar et oppgjør seg i mellom. Erik minner Senta på at hun en gang har gitt ham sitt løfte, og nå vil hun bryte det for fremmed mann! Hollenderen kommer til og overhører at Senta en gang elsket Erik. Den fremmede mistolker situasjonen: Han tror Senta ikke er ham tro, og nå må han sette til havs på ny med uforrettet sak. I fortvilelse forteller han Senta den fulle sannhet om forbannelsen og at han er Den Flyvende Hollender. For å spare henne fra undergang forlater han henne, går ombord og setter seil. Men Senta vet allerede alt dette, og bestemmer seg i samme øyeblikk for å bevise sin troskap og fri ham fra forbannelsen. Fra en høy klippe kaster hun seg målbevisst i sjøen. Straks synker hollenderens skip - han er endelig fri. Men ett gjenstår: Engelen forbarmer seg, forener dem i døden og løfter det elskende paret opp til himmelen.